Til hovedinnhold
Laboratoriesjefen mener at sameier og borettslag har en viktig ting å lære av de institusjonene og virksomhetene som av samfunnet får merkelappen ”særskilte brannobjekter”.

Reglene om brannforebyggende tiltak krever at norske kommuner definerer overnattingssteder og helseinstitusjoner med mer enn ti senger, større forsamlingslokaler (butikker, kinoer osv.), pluss andre liknende bygg fra ”det offentlige rom” som ”særskilte brannobjekter”.

I bygg som får en slik status, kreves det blant annet at det lokale brannvesenet skal gjennomføre inspeksjoner, og det kreves at bygget skal ha en egen brannvernleder.

Kan skape viktig bevissthet
– Brannstatistikken for bygg som er særskilte brannobjekter viser at forebygging virker, for vi har ikke branner med mange dødsofre i slike bygg. Flermannsboliger er ikke definert som særskilte brannobjekter. Men sameier og borettslag har mye å vinne på å utpeke egne brannvernledere, selv om dette ikke er lovpålagt, sier sjefen ved SINTEF NBL.

– En brannvernleder som gjør jobben sin, skaper en bevissthet hos andre brukere av bygget om at forebyggende tiltak og atferd er viktig. En slik bevissthet er en av de viktigste forutsetningene for å hindre at brann skal oppstå, sier Atle Wilhelm Heskestad. 

Alternativ organisering
– Bør samfunnet ta skrittet fullt ut og definere alle leiegårder og boligblokker som ”særskilte brannobjekter”?

– Det bør i alle fall komme en diskusjon som klarlegger om samfunnet bør bevilge mer penger til brannforebygging i flermannsboliger, og om brannvesenets forebyggende arbeid bør organiseres annerledes. Hallingdal kommune er for eksempel i gang med et spennende pilotprosjekt der feieren også kontrollerer el-sikkerheten.

Redusert risiko for påtenning
Heskestad minner om at brannreglene kun er laget for å håndtere branner som oppstår på grunn av utilsiktede handlinger.
 
 – Ildspåsettelse går det aldri an å gardere seg mot, men dette er viktig og utgjør en til dels betydelig del av brannbildet. I dagens samfunn synes jeg det er til dels uforståelig at det i så liten grad forebygges ildspåsettelse. Dette er en sårbarhet som jeg tror vi egentlig ikke aksepterer, men foreløpig har vi ikke vært bevisste på dette. Andre land, som England, har et mer komplett risikobegrep som inkluderer både ”safety” og security”. Norge bør snarest komme dit også i forhold til brannrisiko, sier Heskestad.

Han oppfordrer leieblokker og borettslag til å gjøre en enkel risikobetraktning

– Trolig ender en slik opp i å få bedre kontroll med søppel og andre ting som er potensielle brannkilder for ondsinnede folk. For å starte opp noe slikt kan man ta kontakt med det lokale brannvesen, mens norsk brannvern forening har gode veiledere, sier Atle Wilhelm Heskestad.

Av Svein Tønseth