Til hovedinnhold

Våre representanter på pristevlingen i USA: Lars Hellemo (til v.) og Frode Rømo er begge forskere ved avdelingen Industriell økonomi hos SINTEF Teknologi og samfunn. Foto: Svein Tønseth

Regneverktøyet viser hvordan det økonomisk sett er mest fornuftig å utnytte kapasiteten i det store og komplekse nettverket av gassrørledninger på norsk sokkel. Bruken av verktøyet har vært svært verdifullt for Norges største selskap.

– Gevinstanslaget på flere milliarder er en sum av sparte kostnader og økt verdiskaping, opplyser prosjektleder Bjørgulf Haukelidsæter i StatoilHydro.

Nylig kom det SINTEF-utviklede analyseredskapet til finalerunden i konkurransen om den prestisjetunge internasjonale prisen ”The Franz Edelman Award” som ble delt ut i Baltimore i USA 14. april.

Leveringssikkerhet i fokus
Det innbringende beregningsredskapet har fått navnet ”GassOpt” og ble født som resultat av en bestilling fra Statoil til SINTEF i 1994.

Energiselskapet ba forskerne regne på om gasskundene kan skånes for problemer hvis eksempelvis Sleipner-feltet midlertidig må stenges ned av uforutsette grunner. Ville det i en slik situasjon gå an å frakte gass av riktig kvalitet og i rett mengde til kundene ved å øke leveransene fra andre felt?”

For stort for menneskehjernen
Til å løse oppgaven utviklet SINTEF regneverktøy som avklarer hvilke valgmuligheter gassindustrien har når det gjelder utnyttelse av frakteevnen til rørledningsnettverket på sokkelen.

Og ikke bare det: Verktøyet bidrar til å vise hvilken av de tilgjengelige mulighetene som i økonomisk forstand er den mest fordelaktige.

– Her snakker vi om regneoperasjoner med langt flere størrelser enn det en menneskehjerne klarer å håndtere på overkommelig tid, forklarer SINTEFs Frode Rømo og Lars Hellemo med et smil.

Mangeårig samarbeid om "GassOpt"
I beregningene inngår blant annet data knyttet til gasskvaliteten i de ulike feltene og informasjon om trykkforhold i rørledningsnettverket, om egenskaper knyttet til prosessanlegg og om kundeforpliktelser.

Siden starten i 1994 har SINTEF kontinuerlig videreutviklet og raffinert analyseverktøyet. Den første henvendelsen ble nemlig starten på et mangeårig samarbeidsprosjekt mellom SINTEF og Statoil.

Med på laget kom etter hvert også statseide Gassco, operatør for de 6600 kilometerne med gassrørledninger som brer seg på kryss og tvers over norsk sokkel.

Drift og utbygging
Regneverktøyet ”GassOpt” som er blitt til gjennom prosjektet, brukes i dag til et vidt spekter av vurderinger på sokkelen – både av StatoilHydro og av Gassco.

– Verktøyet gjør det lettere å lykkes både i de daglige operasjonene på de eksisterende feltene og i gjennomføringen av nye utbyggingsprosjekter, sier StatoilHydros Bjørgulf Haukelidsæter

Støtte- og beslutningsverktøy
Også spesialrådgiver Birger Pedersen hos Gassco omtaler ”GassOpt” i rosende ordelag. Gassco har siden 1. januar 2002 vært operatør for det integrerte systemet for transport av gass fra norsk sokkel til Europa.

– For Gassco er ”GassOpt” et viktig verktøy som brukes som støtte- og beslutningsverktøy på mange områder innen driftsplanlegging, infrastrukturutvikling og regularitetsanalyser, sier Pedersen.

Som eksempel på dette nevner han at verktøyet muliggjør optimal planlegging av gassruting fra de respektive felt til markedet. I sin tur sikrer dette så godt som mulig at riktige kvanta gass leveres med rett kvalitet og høyest mulig regularitet.


Tverrfaglig hjelp
SINTEFs Frode Rømo var med på å utvikle det nye regneverktøyet fra dag en i 1994. Kollega Lars Hellemo kom inn i prosjektet i 2003. De to forskerne er begge spesialister på operasjonsanalyse

Operasjonsanalyse er en tverrfaglig disiplin som trekker veksler på fagene matematikk, teknologi/organisasjon og økonomi. Et særdeles fruktbart hjelpemiddel for produsenter av naturgass, ifølge StatoilHydros Bjørgulf Haukelidsæter.

Angir valgmuligheter
Haukelidsæter poengterer at verktøyet framfor alt har gitt StatoilHydro muligheten til å forstå og bruke den fleksibiliteten selskapet har som operatør og utbygger på sokkelen.

Han forklarer at friheten til å flytte på og omdirigere gass i rørledningsnettverket begrenses av alt fra strømningstekniske forhold til kundeforpliktelser. Og at regneverktøyet synliggjør alt dette.

– Ikke minst har verktøyet i mange tilfeller vist oss at fleksibiliteten har vært mindre enn vi trodde. Det har avverget kostbare beslutningstabber, sier Bjørgulf Haukelidsæter.

Les hvordan StatoilHydro har beregnet gevinsten av verktøyet.

Av Svein Tønseth