Til hovedinnhold
Norsk English

Pasienter med psykiske lidelser er stort sett fornøyde med behandlingen

Den nye rapporten gir et bredt og unikt innblikk i det psykiske helse- og rusfeltet på nasjonalt nivå. Illustrasjonsfoto: iStock
Den nye rapporten gir et bredt og unikt innblikk i det psykiske helse- og rusfeltet på nasjonalt nivå. Illustrasjonsfoto: iStock
En landsomfattende spørreundersøkelse avdekker at folk som får behandling for rus og psykiske problemer i det store og hele er fornøyd med hjelpen de får. Men alt er ikke like rosenrødt.

Det er helsetjenesteforskere i SINTEF som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Helsedirektoratet. 

Ifølge rapporten er 70 prosent av de som får hjelp hos privat avtalespesialist tilfredse med tilbudet de får i «stor» eller «svært stor grad». Hos pasienter i rusbehandling er andelen 60, mens bare halvparten i psykisk helsevern (de som blir undersøkt og behandlet for psykiske lidelser, red anm.) mener tilbudet de får er “godt”. 

 Det betyr ikke at  alt er rosenrødt: Resultatene viser at jo større og mer sammensatte problemene hos en pasient er, jo mindre fornøyd er de med hjelpen de får. 

 Ser vi alle pasientgruppene under ett, svarer mellom tjue og tretti prosent at de er tilfredse «i noen grad». 

Prosjektleder og seniorforsker Marian Ådnanes i SINTEF sier at det som betyr mest for tilfredshet med behandlingen først og fremst er en god behandlerrelasjon.

– Vi ser også at det å ha koordineringstiltak som for eksempel Individuell plan, gir opplevelse av god kontinuitet i behandlingen. 

Finner ut hvor skoen trykker 

Dette er en stor og viktig undersøkelse, sier Hanne Elisabet Strømsvik. Hun er prosjektleder og ansvarlig for undersøkelsen i Helsedirektoratet. 

– I denne undersøkelsen har vi nådd ut til svært mange pasienter og brukere som har fått mulighet til å dele sine erfaringer om hjelpen de mottar. Det gir oss viktig informasjon for å videreutvikle tjenestene, legger hun til.         

Fakta om undersøkelsen:

Spørreundersøkelsen ble gjort direkte til brukere og pasienter i psykisk helsevern og TSB via helsenorge.no

Rapporten gir oversikt og innsikt i en rekke tema når det gjelder de tre pasientgruppene:

  • Demografiske kjennetegn og karakteristika ved behandlingen og opplevelse av egen helse
  • Diagnoser (selvrapporterte) og omfang av psykisk helse- og rusutfordringer
  • Helsetjenestebruk ved ulike diagnoser og omfang av utfordringer
  • Bruk og fornøydhet med videokonsultasjon i behandlingen
  • Grad av brukermedvirkning, samhandling og oppfølging av somatisk helse
  • Behandlerrelasjon/ terapeutisk relasjon
  • Opplevelse av kontinuitet i det samlede tjenestetilbudet
  • Tilfredshet og utbytte av behandlingen

SINTEF samarbeidet både med prosjektgruppen for nasjonalt pasientforløp i Helsedirektoratet, med Klinisk forskningsenhet Midt-Norge (Klinforsk), samt St. Olavs hospital/NTNU/Hemit.

Resultatene viser at jo bedre de ulike involverte helsetjenestene samarbeider, jo bedre føler pasienten seg ivaretatt. 

Oppdraget var gitt av Helsedirektoratet, og undersøkelsen ble gjort sommeren og høsten 2023.

Et nybrottsarbeid 

For første gang er det gjennomført en nasjonal brukerundersøkelse der poliklinikk-pasienter i psykisk helsevern og rusbehandling har svart direkte via helsenorge.no.  For ordens skyld: Poliklinisk vil si å bli utredet og gå i behandling uten at pasienten legges inn på sykehus. 

Over 33.000 svarte på pasient- og brukerundersøkelsen. Av disse var størsteparten, rundt 21.000 pasienter, i psykisk helsevern. Omtrent 9.000 av deltakerne fikk hjelp hos avtalespesialister og omtrent 3.000 mottok tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 

Nylig ble SINTEFs rapport overlevert fra helsedirektør Bjørn Guldvog til helseminister Ingvild Kjerkol. 

– Mange viktige funn 

27 prosent av de som ble invitert til å delta på brukerundersøkelsen, sendte inn svar. 

– I forhold til andre tilsvarende undersøkelser der en går bredt ut, så vurderer vi svarprosenten som god. Ut fra analysene som SINTEF har gjort, ser utvalget i stor grad ut til å være representativt, sier Strømsvik i Helsedirektoratet. 

Hun mener funnene i undersøkelsen er mange og viktige, og kunnskapen kommer til å bli brukt til å videreutvikle tilbudene i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse.  

 Det er godt nytt. Når tall foreligger, handler det om å tilrettelegge for et best mulig tilbud. Hensikten med undersøkelsen er altså ikke bare å finne ut ståa, men å gi folk som sliter en bedre hverdag.  

 – Resultatene fra denne store og landsomfattende undersøkelsen er kanskje ikke så overraskende for de som jobber i disse tjenestene. Men, de gir oss som helsemyndigheter et bedre og bredere bilde av hvordan pasienter og brukere erfarer hjelpen de mottar, sier Strømsvik. og tilføyer at  dette er noe de vil ta med seg videre. 

– Rapporten gir et bredt innblikk i psykisk helse- og rusfeltet på nasjonalt nivå. Datamaterialet gir også et rikt materiale for mer inngående analyser, for eksempel for å få mer informasjon om pasientenes vurderinger i det enkelte regionale helseforetak (RHF) og det enkelte helseforetak/sykehus, sier Ådnanes i SINTEF. 

Utforsk fagområdene

Kontaktperson