Til hovedinnhold
Norsk English

Mer bærekraftig transport med økt bruk av innlands vannveier

Båt på vann i solnedgang.
Foto: Maritime Robotics
Transport på innlands vannveier regnes med sine lave samfunnskostnader som den nest mest bærekraftige formen for landtransport – bare slått av jernbane. Og når alle transportformer går over til nullutslipp, blir vannveistransport den transportformen som har desidert lavest samfunnskostnad.

Forskere fra SINTEF Ocean leder et konsortium av partnere fra industri, forskning og akademia som skal utvikle et nytt, utslippsfritt vannbårent transportsystem.

Som all annen transport er transport på innlands vannveier forbundet med en del utfordringer. For eksempel medfører perioder med flom og tørke stor variasjon i vannstand. Lav vannstand gjør vannveiene for grunne for større fartøyer, og kraftig nedbør kan gjøre fartøyene vanskelig å manøvrere. I tillegg er mange av de små vannveiene som forbinder store containerterminaler med de største byene i Nederland, underutnyttet. Hvis de hadde vært mer brukt, kunne de ha avlastet noen av de mest trafikkerte veiene i Europa.

Nytt SINTEF-prosjekt

Det nye AUTOFLEX-prosjektet har som formål å gjøre fremtidens transportsystemer på innlands vannveier mer klimavennlige, fleksible, konkurransedyktige og robuste. Prosjektet skal blant annet se på hvordan underutnyttede vannveier kan revitaliseres ved å kombinere lastebiltransport med bruk av små, ubemannede elektriske innlandsfartøyer.

– Målet vårt er å minimere lastebiltransport ved å maksimere utnyttelsen av eksisterende innlands vannveier, sier seniorforsker Håvard Nordahl ved SINTEF Oceans avdeling for energi og transport.

– Men vi ser at lastebiler fortsatt vil spille en viktig rolle i transportsystemet, siden det er mange steder skip rett og slett ikke kan nå. Det er derfor viktig å finne løsninger som gjør at mest mulig gods kan gå vannveien. Det må utvikles nye, innovative fartøyer, det må bygges effektive terminaler, og små, sentrale bykaier må tas i bruk til lastoverføring, sier Nordahl.

I AUTOFLEX skal SINTEF Ocean utvikle et nullutslipps transportnett. Sentralt i dette er konseptet med kombinerte energi- og lastknutepunkter, som skal utvikles i samarbeid med fartøys- og terminaloperatøren DFDS og battericontainerleverandøren Zero Emission Services. Tanken er å lade energicontainere med lokalt produsert strøm på knutepunktet, og å bytte disse containerne i forbindelse med overføringen av last.

Smarte løsninger for overføring av last til og fra små innlandsfartøyer ved bykaier med lite infrastruktur er en annen viktig utfordring SINTEF skal løse i samarbeid med sine partnere. SINTEF vil deretter sette disse innovative konseptene sammen til et transportnett og anvende sin kompetanse innen optimalisering for å utlede et effektivt nullutslipps transportsystem.

– Siden vi ikke klarer å få bort all lastebiltransport, er det viktig at kjørelengden for lastebilene er kort nok til at det kan brukes elbiler med batteripakker av rimelig størrelse, forklarer Håvard Nordahl.

Lignende studier i gang i Norge

Det gjennomføres for tiden lignende prosjekter flere steder i Norge, for eksempel på Ågotnes ved Bergen. Bergen kommune har besluttet å flytte byens godsterminal fra Bergen sentrum til Ågotnes, og dette vil gi en dramatisk økning i veitransporten hvis det ikke utvikles et konkurransedyktig vannbårent alternativ. SINTEF har gjennom prosjektet SEAMLESS gitt seg i kast med denne utfordringen, som har flere likhetstrekk med logistikkproblemet i ATUOFLEX-prosjektet.

SINTEF skal også samarbeide med DST om å designe energieffektive små ubemannede containerskip som kan operere på små og grunne vannveier der det nesten ikke er godstransport i dag. SINTEF Ocean har bred kompetanse innen hydrodynamikk, skrog og propelloptimalisering, mens DST har omfattende kunnskap om hydrodynamikk på innlands vannveier. SINTEF, DFDS og ISE har allerede studert et lignende fartøy for fart på innlands vannveier i prosjektet H2020 AEGIS.

Rød båt som kjører fort på vannet.
Foto: Maritime Robotics

Autonomi en nøkkelfaktor

Når et fartøy kan seile uten mannskap, blir det mer plass til last, og det er en avgjørende egenskap når et nett av små fartøyer skal konkurrere med lastebiler. Den norske partneren Maritime Robotics vil videreutvikle sin autonome teknologi og gjøre den anvendelig til innlandsfartøyer. Konkurranse er avgjørende for å drive prisene ned og innovasjonen fremover.

– Standardisering er døråpneren for konkurranse, sier Nordahl. – Da blir det mulig å integrere utstyr fra ulike selskaper, og man kan være sikrere på at det integrerte systemet vil ha ønsket funksjonalitet.

SINTEF Ocean skal sammen med Fraunhofer CML utvikle en første standard for det autonome teknologiutstyret, for eksempel når det gjelder situasjonsforståelse. Denne standarden vil bli presentert for ISO gjennom SINTEF og Fraunhofer via deres posisjoner i relevante ISO-komiteer.

Det regionale brukstilfellet for AUTOFLEX er regionen rundt Amsterdam, Rotterdam, Utrecht og Haag, som er en av regionene med høyest befolknings- og trafikktetthet i Europa. Prosjektpartnerne ønsker å evaluere og demonstrere gjennomførbarheten av det nydesignede transportsystemet gjennom testing og ved hjelp av et fullskala demonstrasjonsfartøy. Demonstrasjonsfartøyet vil bli levert av DFDS og vil bli utstyrt med teknologi fra Maritime Robotics.

Prosjektet finansieres med 4,5 millioner euro fra EU-kommisjonens Horizon Europe-program over en periode på 3 år og har ni partnere fra seks europeiske land (Tyskland, Danmark, Hellas, Belgia, Norge og Nederland):

  • SINTEF Ocean AS
  • DFDS AS
  • NTUA (Ethnicon Metsovion Polytechnion)
  • ISE (Institute für Strukturleichtbau und Energieeffizienz gGmbH)
  • Martime Robotics AS
  • Fraunhofer Center for Maritime Logistics and Services CML
  • DST Entwicklungszentrum für Schiffstechnik und Transportsysteme e.V.
  • Zero Emission Services BV
  • North Sea Port Flanders

Samfunnskostnader:

Ulykker, luftforurensning, klimaendringer, støy, flaskehalser (i form av forsinkelseskostnader), brønn-til-tank-utslipp og skade på habitater.

Les mer om samfunnskostnader i omtalen av Autoship-prosjektet.

Kontaktpersoner