Til hovedinnhold

— Lakselusproblemet må gi kutt i oppdrett

— Lakselusproblemet må gi kutt i oppdrett

Publisert 4. januar 2016
— Å snakke om en femdobling av oppdrettsnæringen nå er en vill tanke, sier professor Jon Olaf Olaussen, og vil redusere en av Norges største næringer.
Main intro image
Inntil lakselusa er under kontroll, er det smarteste å redusere oppdrettsnæringen, mener professor. Foto: Thinkstock

OPPDRETT: Hvor mye skal oppdrettsnæringen i Norge vokse? Skal den kanskje femdobles for å dekke verdens matbehov? Dette har vært omkvedet i noen år.

Hensynet til villaksen og den norske oppdrettsnæringens omdømme er to hovedgrunner til at vi må kutte. Foto: Thinkstock

Hensynet til villaksen og den norske oppdrettsnæringens omdømme er to hovedgrunner til at vi må kutte. Foto: Thinkstock

— Vi må redusere oppdrettsnæringen betydelig, sier Jon Olaf Olaussen, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen i Trondheim ved NTNU.

Professor Olaussen går altså tvert imot både næring, politikere og en god del fagfolk.

— Så lenge det er så mye lakselus som nå, kan vi ikke øke volumet av oppdrettslaks. Vi må heller redusere til vi får kontroll på lusa, sier han.

Selv er han en ivrig sportsfisker, og ikke sjelden benyttes lunsjpausen i Nidelva til å sikre dagens laksemiddag. Men han spiser også mye oppdrettslaks. Han er ikke motstander av oppdrett. Likevel går han såpass hardt ut.

Hensynet til villaksen er én av de to årsakene til at næringen bør reduseres, i hvert fall midlertidig. Men også hensynet til den norske lakseindustriens omdømme.

Omsatte for 43,6 milliarder

For Olaussen er altså samfunnsøkonom, og har lønnsomhet som utgangspunkt. Fisk er den fjerde største eksportartikkelen i Norge, etter olje, gass og metaller.

1,27 millioner tonn norsk laks ble omsatt i 2014. Foto: Thinkstock

1,27 millioner tonn norsk laks ble omsatt i 2014. Foto: Thinkstock

— Oppdrettsnæringen er populær blant mange politikere. Over 5800 personer er engasjert i industrien, og spesielt i disse tider liker politikere det, påpeker han.

Fra Statistisk sentralbyrå (SSB) heter det at det ble omsatt 1,35 millioner tonn fisk og skalldyr til en verdi av 43,6 milliarder kroner fra norske oppdrettsanlegg i 2014.

1,27 millioner av disse tonnene var laks. Sammenlignet med året før hadde den samlede oppdrettsnæringen en økning på 8 prosent for både mengde og verdi.

I hovedsak er det to problemer med oppdrettsnæringen.

Fortsatt rømmer for mye fisk.

Lakselus påvirker smolten og ødelegger for villaksen.

Rømmer

— Ingen har oversikt over hvor mye laks som rømte på 70- og 80-tallet, sier Olaussen.

Selv om mørketallene antakelig er store i dag, ble ikke laks som rømte den gangen engang innrapportert.

Hvor genetisk ren er villaksen i dag? Det varierer stort fra elv til elv. Foto: Thinkstock

Hvor genetisk ren er villaksen i dag? Det varierer stort fra elv til elv. Foto: Thinkstock

En periode fikk oppdretterne til og med erstatning for fisken som rømte. Da hadde de ingen grunn til å gjøre stort med problemet. I dag risikerer de å bli anmeldt.

Det er et spørsmål om hvor genetisk ren villaksen egentlig er som følge av dette. Rømt laks parrer seg med villaks og påvirker gensammensetningen i laksestammene. I en undersøkelse fra 2013 ble det funnet at genene var påvirket av innblandet oppdrettslaks i 5 av 20 elver. Men det varierer stort fra elv til elv.

Selv om rømningene fortsatt er et stort problem, er det først og fremst lakselusa som gjør at samfunnsøkonomen nå sier stopp.

Lakselus

De siste årene har lakselusa nemlig spredd seg kraftig.

Lakselusa setter seg på smolten til villaksen og er dødelig ved store mengder. Det kan føre til en betydelig reduksjon av antallet villaks og volumet som laksefiskerne kan ta opp.

For bare noen få år siden var lakselus et problem som aktører i oppdrettsnæringen trodde de hadde kontroll på. Men sånn var det ikke.

Rundt 2007-2008 jobbet Olaussen på SINTEF. Allerede den gang sa forskere der at dette kom til å gå galt.

Lakselusemidler ble brukt ukritisk for noen år siden, men noen individer av lakselusa var motstandsdyktige og lot seg ikke affisere av medisinene. Selvsagt var det disse motstandsdyktige individene som overlevde og førte sine gener videre til en ny generasjon av lakselus som i sin tur også var motstandsdyktige. Etter noen år, og nye varianter av lusemiddel, blir altså nye generasjoner av lakselus resistente mot stadig nye botemidler.

Dette ser vi følgene av nå. Store mengder lakselus som vi ikke kan ta knekken på med de gamle legemidlene.

Hva om villaksen blir utryddet?

Nå er det verre med medisinbruken andre steder. Norsk industri har definitivt lært.

Hvor mye kan merkevaren tåle? Illustrasjon: Thinkstock

Hvor mye kan merkevaren tåle? Illustrasjon: Thinkstock

Den chilenske oppdrettsindustrien er verdens nest største, etter den norske. Men chilenerne bruker rundt 800 ganger så mye antibiotika som den norske per kilo fisk.

Dette er blitt kjent for amerikanske forbrukere, som isteden jevnt over foretrekker den norske laksen. Som resultat har Costco, USAs tredje største dagligvarekjede, endret fra 90% chilensk laks til 60% norsk i sortimentet det siste året.

Men hva om oppdrettsnæringen førte til at villaksen i Norge ble utryddet? Norge er uten sammenligning det viktigste gyteområdet for østatlantisk laks. Det er en art som folk kjenner og er opptatt av.

— Å utrydde villaksen ville være en katastrofe, ikke bare for artsmangfoldet, men for omdømmet, og derfor for oppdrettsnæringen selv, mener professoren.

Det er likevel ikke hovedkostnaden.

— Hovedkostnaden ligger i at laksen har en egenverdi, mener Olaussen.

Hvordan du skal måle egenverdien av naturen har vært diskutert av forskere i årtier, spesielt etter Exxon Valdez-ulykken i Alaska i 1989. Da gikk supertankeren på grunn i Prince William-sundet. Over 33.000 tonn råolje rant ut, drepte store mengder sjøfugl og dyr, ødela leveområder og skadet Alaskas fiskeindustri.

Ville norsk natur ha den samme verdien uten laksen? Neppe. Men hvordan denne verdien skal tolkes i penger gir fremdeles rom for diskusjon.

Må legge ned for å bygge opp

Pengekostnadene for det hele slipper oppdrettsnæringen uansett i stor grad å betale for.

Jon Olaf Olaussen. Foto: Maiken Trane, NTNU

Jon Olaf Olaussen. Foto: Maiken Trane, NTNU

Nå er det rett nok kommet en avgift som må betales for å bøte på effekten av rømt laks. Men ingen sånn avgift finnes for oppdrettere som er med på å spre lakselus.

— Så lenge oppdrettsnæringen ikke må betale for kostnadene den påfører andre, vil ikke aktører der være interessert i forandring. Da skjer det fint lite med lukkede oppdrettsanlegg, eller landbaserte anlegg, mener Olaussen.

Men den dagen den må betale, vil næringen tvinges til å tenke nytt.

— Når diagnosen er voksesmerter, skjønner vel de fleste at en ikke bør foreskrive ytterligere vekst som medisin, avslutter Olaussen.

Kilder: Conservation versus harvest of wild Atlantic salmon. The cost of sea lice induced mortality

Fishy fish? The economic impacts of escaped farm fish

Når diagnosen er voksesmerter, skjønner vel de fleste at en ikke bør foreskrive ytterligere vekst som medisin.

Kontakt