Til hovedinnhold

– Fartsvarsling redder liv og reduserer klimautslipp

– Fartsvarsling redder liv og reduserer klimautslipp

Publisert 7. november 2016
Om alle personbiler i Norge tar i bruk fartsvarslingssystemet ISA vil det kunne redusere både fartsnivået og klimautslippene, konkluderer ny rapport. Lavere fartsnivå gir også færre drepte og hardt skadde i trafikken.
Main intro image
Forskning fra SINTEF viser at ISA (intelligent fartsstyring) er svært god måte å få norske personbiler til å redusere farten på. Dette vil kunne forhindre mange av de alvorligste ulykkene. Det vil i tillegg redusere klimautslippene og drivstofforbruket. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.

I fjor var det ifølge Statistisk sentralbyrå registrert over 2 600 000 personbiler i Norge. Nå viser en helt fersk SINTEF-rapport at vi kan slippe klimagassutslipp tilsvarende minst 100 000 av disse personbilene ved å bruke det fartsreduserende systemet ISA (Intelligent Speed Adaptation).

– Vår forskning viser at ISA er en virkelig god måte å få norske personbiler til å redusere farten. Dette vil kunne forhindre mange av de alvorligste ulykkene. Det vil i tillegg redusere klimautslippene og drivstofforbruket med minst 3,8 prosent, forteller seniorrådgiver i SINTEF Terje Moen.

Tidligere undersøkelser viser i tillegg at systemet kan bidra til å redusere antallet hardt skadde og drepte med tolv prosent her til lands.

Hjelper førerne å overholde fartsgrensen

ISA, på norsk kalt automatisk fartstilpasning, er et system som holder oversikt over fartsgrensen og hjelper førerne å overholde den.

Systemet kan jobbe på tre ulike måter:

  •  Varslende: Varsle med lyd og grafikk når man kjører for fort.
  •  Overstyrbar: Gasspedalen blir hardere å trå på når man kjører for fort, men sjåføren kan velge å overstyre.
  • Tvingende: Begrenser farten ved å kontrollere motoren slik at det er umulig å kjøre for fort.
for-fort-med-isa

Sånn ser systemet ut for bilføreren. Området 81-84 km/t i 80-sone gir blinkende fartsgrensesymbol. Over 84 km/t gir både blinkende fartsgrensesymbol og lydsignal. Foto: SINTEF

– Under vårt forskningsprosjekt brukte vi varslende ISA med lyd og grafikk når personbilene kjørte for fort. GPS ble benyttet for å angi bilens posisjon, og fartsgrensen på stedet ble hentet ved oppslag i data basert på Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Grafikken viste fartsgrensen på stedet, og blinket når fartsgrensen ble brutt. Lyd ble benyttet som et forsterket varsel når farten var fire kilometer eller mer over gjeldende fartsgrense, også kalt ISA-fartsgrensen, forklarer Moen.

Om systemet hadde brukt en av de to andre måtene for ISA ville det sannsynligvis hatt en enda sterkere effekt.

Positivt for fartsatferd, drivstofforbruk og klimautslipp

SINTEF har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Statens vegvesen. Dataene til studien, som varte i tre år fra 2011 til 2014, hentet forskerne inn fra ISA-systemer som ble montert i 440 av Statens vegvesen sine tjenestebiler. Alle disse var personbiler.

Den første måneden ble systemet kun brukt til å registrere de ansattes kjøremønstre. Det vil si at verken grafikk eller lyd ble benyttet. Alle førere ble på forhånd gjort oppmerksomme på at kjøringen ble logget. Deretter ble ISA aktivert, og de påfølgende 33 månedene ble data samlet inn for å dokumentere effekten ISA hadde på fartsatferd, drivstofforbruk og klimautslipp.

– ISA har en positiv effekt på negativ fartsatferd, altså tiden over ISA-fartsgrensen. Den er redusert fra 5,9 til 3,4 prosent, altså med cirka 2,5 prosentpoeng. I tillegg reduseres som nevnt drivstofforbruk og klimagassutslipp.

SINTEF-forskeren tror differansen hadde vært enda større om bilførerne ikke hadde visst at kjøreatferden ble logget den første måneden før systemet ble aktivert.

– Det kan ha påvirket bilførerne til å kjøre saktere enn normalt. Når man likevel finner en betydelig positiv effekt på fartsnivået etter at ISA ble aktivert, tyder dette på at funnet er robust og snarere underdrevet enn overdrevet, mener Moen.

Et av systemene med best effekt

Sjefingeniør i Statens vegvesen Arild Ragnøy sier at ISA er et av fartssystemene med størst effekt.

– Funnene i SINTEF-rapporten viser at ISA sannsynligvis ville hatt en positiv effekt på ulykkene som skyldes høyere fart enn fartsgrensene, men den løser vel og merke ikke ulykkene som skyldes for høy fart i forhold til forholdene, konkluderer Ragnøy.

– Tvingende ISA er lettest å måle ettersom det er enkelt å fjerne alle ulykker hvor grunnen er høyere fart enn fartsgrensen. En undersøkelse ved Transportøkonomisk institutt viste at 12 prosent av alle drepte og hardt skadde på norske veier ville blitt unngått om alle personbiler hadde brukt tvingende ISA. Dette tallet vil bli lavere med varslende ISA, men likevel ha en effekt, understreker Ragnøy.

Behagelig hjelper eller kontroll?

Utviklingen av ISA startet på slutten av 1990-tallet og er blitt testet flere steder i Europa siden århundreskiftet.

– Systemet har vist god effekt, men spørsmålet er om folk vil godta at bilen overstyrer deres ønske om å kjøre for fort. Jeg ser ikke for meg at en politiker tørr å innføre tvungen bruk av ISA i alle landets biler til tross for at det potensielt kan få bukt med all kjøring over fartsgrensene, sier Moen.

Men SINTEF-forskeren tror systemet kan bli et hjelpemiddel for lovlydige bilister som ønsker å unngå å kjøre for fort.

– Mange synes det er behagelig å kjøre med ISA, spesielt på strekninger der det er mye fartsgrenser opp og ned. Og innen transportbransjen vil systemet kunne bidra til mindre stress for førere som kan føle seg presset til å kjøre for fort på grunn av tidsfrister, enten det er snakk om buss eller godstransport. Ergo er ISA et godt virkemiddel til bedrifter som er opptatt av HMS. Transportbransjens kunder kan også oppfordres til å kjøpe transporttjenester fra bedrifter som kan dokumentere at de følger fartsgrensene. Rapporten om ISA kan du laste ned her.

Seniorrådgiver