Sammendrag
Mål.
Målet for prosjektet var å evaluere energirådgivningstjenesten i Asker kommune og utvikle kunnskap om hvordan kommuner kan få boligeiere til å energieffektivisere og oppgradere gjennom utnytting av naboeffekten, det vil si hvordan holdninger og tiltak sprer seg gjennom sosiale prosesser. Kunnskapen vil være nyttig for alle som jobber med energirådgivning på ulike nivåer, og spesielt for kommuner som har planer om å sette i gang slike tjenester.
Metode.
Evalueringen ble utført gjennom kvalitative intervjuer. Det er utført to intervjuer med de som står bak energirådgivningstjenesten i kommunen, og 10 intervjuer med boligeiere. I tillegg er det utført tre korte samtaler med boligeiere, og forskerne har deltatt på to hjemmebesøk for energirådgivning.
Resultater
Gratis energirådgivning for beboere i kommunen er et godt tilbud som blir benyttet av befolkningen (100150 besøk i året), men energirådgiveren har kapasitet til flere. Boligeierne ønsker nøytrale råd om oppgradering, fra en som ikke tjener penger på valgene de tar. Det blir satt stor pris på ordningen med hjemmebesøk. Organiseringen av energirådgivningen som en helårs tjeneste fungerer godt. Ordningen gir boligeiere flere sjanser til å vurdere besøk av rådgiver over tid, og det gir gode muligheter for oppfølgingsbesøk etter den første energirådgivningen. Flere av informantene uttrykte ønsker om oppfølgingsbesøk fra energirådgiveren.
Omtrent halvparten av informantene har utført tiltakene som ble foreslått, ett til to år etter rådgivningen. Tiltakene omfatter installering av varmepumpe (luft-til-luft) og bergvarmepumpe, bytte av vinduer, og i noen tilfeller etterisolering. Men det er vanskelig å vite om tiltakene ville blitt utført uansett, i og med at de som tar kontakt med energirådgiver allerede har ideer om oppgradering.
Målet for prosjektet var å evaluere energirådgivningstjenesten i Asker kommune og utvikle kunnskap om hvordan kommuner kan få boligeiere til å energieffektivisere og oppgradere gjennom utnytting av naboeffekten, det vil si hvordan holdninger og tiltak sprer seg gjennom sosiale prosesser. Kunnskapen vil være nyttig for alle som jobber med energirådgivning på ulike nivåer, og spesielt for kommuner som har planer om å sette i gang slike tjenester.
Metode.
Evalueringen ble utført gjennom kvalitative intervjuer. Det er utført to intervjuer med de som står bak energirådgivningstjenesten i kommunen, og 10 intervjuer med boligeiere. I tillegg er det utført tre korte samtaler med boligeiere, og forskerne har deltatt på to hjemmebesøk for energirådgivning.
Resultater
Gratis energirådgivning for beboere i kommunen er et godt tilbud som blir benyttet av befolkningen (100150 besøk i året), men energirådgiveren har kapasitet til flere. Boligeierne ønsker nøytrale råd om oppgradering, fra en som ikke tjener penger på valgene de tar. Det blir satt stor pris på ordningen med hjemmebesøk. Organiseringen av energirådgivningen som en helårs tjeneste fungerer godt. Ordningen gir boligeiere flere sjanser til å vurdere besøk av rådgiver over tid, og det gir gode muligheter for oppfølgingsbesøk etter den første energirådgivningen. Flere av informantene uttrykte ønsker om oppfølgingsbesøk fra energirådgiveren.
Omtrent halvparten av informantene har utført tiltakene som ble foreslått, ett til to år etter rådgivningen. Tiltakene omfatter installering av varmepumpe (luft-til-luft) og bergvarmepumpe, bytte av vinduer, og i noen tilfeller etterisolering. Men det er vanskelig å vite om tiltakene ville blitt utført uansett, i og med at de som tar kontakt med energirådgiver allerede har ideer om oppgradering.