Til hovedinnhold

Nytte og kostnader ved bruk av tekniske hjelpemidler

Nytte og kostnader ved bruk av tekniske hjelpemidler

Publisert 22. juni 2016

SINTEF har fått i oppdrag av Arbeids- og sosialdepartementet å gjennomgå økonomiske evalueringer av tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede i Norge og Norden. Gjennomgangem viser at hjelpemidler og velferdsteknologi i de aller fleste tilfeller er lønnsomt, også sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Sammenlignet med nye og dyre legemidler er hjelpemidler et svært kostnadseffektivt virkemiddel.

Bakgrunn

Kommunene får større ansvar for formidlingen

Gjennom regjeringsplattformen forpliktet regjeringen seg til å foreta en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken i løpet av regjeringsperioden. I Stortingsmelding 14 (2014-2015) om kommunereformen presenterte regjeringen sitt forslag om å gi nye oppgaver til større og mer robuste kommuner. Et av forslagene går ut på å overføre mer ansvar for hjelpemiddelformidlingen til større kommuner.

Det er satt ned et statlig utvalg under ledelse av professor Arild Hervik ved Møreforskning som skal gjennomgå og vurdere hjelpemiddelpolitikken i løpet av 2016. Det er dette utvalget som har bestilt SINTEFs utredning.

Målet med utredningen er å kartlegge nyttekostnadsanalyser som er gjennomført for tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede og for velferdsteknologi. Kunnskapsoppsummeringen skal benyttes som bakgrunn for et offentlig utvalg som skal utrede hjelpemiddelformidlingen i Norge i 2016. Det er gjennomført et litteratursøk, intervjuer av brukerorganisasjoner og en undersøkelse blant hjelpemiddelsentralene og sentrale fagmiljø.

Sammendrag

Årlig kjøpes det inn statlige hjelpemidler for mer enn 2,7 milliarder kroner. I tillegg kommer kostnader til høreapparater, bil, proteser, tolker m.v., samt drift av hjelpemiddelsentraler og innkjøp og formidling av hjelpemidler i kommunene. Spørsmålet er hva samfunnet har igjen for denne ressursbruken.

På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet har SINTEF kartlagt eksisterende analyser og beregninger av de samfunnsøkonomiske virkningene av tekniske hjelpemidler. Målet med studien er å gi en oversikt over gjennomførte nyttekostnadsanalyser på hjelpemiddelområdet, innenfor delområdene:

  • Arbeid
  • Tilrettelegging i bolig
  • Hjelpemidler for effektivisering av tjenester til funksjonshemmede

Studien er gjennomført høsten 2016, og resultatene er basert på en kunnskapsoppsummering av relevant forsknings- og faglitteratur, og på innspill fra brukerorganisasjoner og fagmiljøer.

Hovedfunn

Det er gjort få økonomiske studier innen hjelpemiddelområdet. En del studier har handlet om å påvise effekt, noe som vil være en vesentlig del av en nyttekostnadsanalyse. Det er mange typer av hjelpemidler der det ikke er foretatt en økonomisk evaluering. Likevel viser de få studiene som er gjennomført at en del basishjelpemidler, som elektrisk rullestol og høreapparat, i seg selv gir svært stor nytte sammenlignet med kostnadene. Dersom de fleste av de andre hjelpemidlene er tilnærmelsesvis like nyttige som disse basisproduktene vil ressurser brukt på hjelpemidler gi en god avkastning målt ved en samfunnsøkonomisk analyse.

Hjelpemidler i bolig – økt funksjonsnivå
De fleste hjelpemidler formidlet av hjelpemiddelsentraler og kommuner bidrar til økt funksjonsnivå og egen mestring. Det medfører at personer med et aktivitetshinder i større grad klarer seg selv, og reduserer behovet for tjenester og assistanse. Dette er i all hovedsak svært lønnsomme tiltak, sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Hjelpemidler og arbeid
Det er funnet få studier som direkte måler effekt eller nytte av å formidle tekniske hjelpemidler for å øke sannsynligheten for yrkesdeltakelse for personer med en funksjonshemming. Likevel viser beregninger at slike tiltak er svært samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Produktivitet
Noen typer av hjelpemidler og velferdsteknologi vil kunne bidra til å effektivisere tjenestene, primært de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Slike investeringer vil medføre økte kostnader på kort sikt, men vil kunne betale seg over tid. Evalueringer viser at f.eks. takmonterte personløftere, samhandlingsteknologi, elektroniske dørlåser og automatiske toaletter vil gi direkte netto innsparinger for tjenesteyter. Andre typer av hjelpemidler, f.eks. elektroniske medisindispensere, mobile trygghetsalarmer og GPS-løsninger for personer med demens vil gi både økt livskvalitet for brukerne og kunne være økonomisk gunstig for tjenesteyter.

Oppsummering

Det er ikke identifisert noen fullstendige nyttekostnadsanalyser om hjelpemidler, med unntak av en enkeltstudie fra Korea om betalingsvillighet. Helseøkonomiske analyser og business case studier viser at hjelpemidler og velferdsteknologi i de aller fleste tilfeller er lønnsomt, også sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Sammenlignet med de nyeste og dyreste legemidler er hjelpemidler generelt et svært kostnadseffektivt virkemiddel.

Rapporten inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget for regjeringens forslag til endringer i hjelpemiddelpolitikk.

Prosjektvarighet

2016 - 2016