Til hovedinnhold

Evaluering av bedriftshelsetjenesten

Evaluering av bedriftshelsetjenesten

Publisert 7. oktober 2015

Bedriftshelsetjenesten i Norge er i endring. SINTEF har undersøkt hvordan endringene har påvirket kvalitet og kompetanse i bedriftshelsetjenesten, og ikke minst hvordan virksomheter bruker tjenesten.

Målet med prosjektet har vært å undersøke hvordan bedriftshelsetjenesten fungerer som virkemiddel for å bistå virksomheter og myndigheter i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Et viktig utgangspunkt for prosjektet har vært at det er virksomhetene selv som har ansvar for bruk av bedriftshelsetjeneste.

Prosjektet har basert seg på følgende datakilder:

  1. Intervju med ti utvalgte BHTer
  2. Spørreundersøkelse blant BHTer i Norge
  3. Eksplorerende dybdeintervju med fem virksomheter
  4. Spørreundersøkelse blant et tilfeldig utvalg virksomheter med BHT-plikt
  5. Intervju med ansatte i Arbeidstilsynet
  6. Intervju med godkjenningsenheten for BHT
  7. Intervju med STAMI –deriblant Fagsekretariatet for BHT
  8. Intervju med de sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene

De viktigste funnene i undersøkelsen er:

  • Et flertall av virksomhetene i utvalget opplever at BHT bidrar i utviklingen av virksomhetenes HMS-rutiner, og til å styrke fokuset på arbeidsmiljø og arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold i virksomheten.
  • Det er et relativt godt samsvar mellom de behovene virksomhetene har på mange av de lovpålagte områdene, og det omfanget tjenestene leveres i. Både virksomhetene og BHTene vurderer samsvaret mellom behov og tjenesteomfang som best for mange av de lovpålagte tjenestene.
  • Det er likevel en relativt utbredt oppfatning blant BHTene at de i for liten grad jobber forebyggende, og at de skulle jobbet mer med enkelte av de lovpålagte tjenestene.
  • Kontakten og dialogen mellom BHT og virksomhetene i utvalget fremstår som relativt begrenset; over halvparten av virksomhetene oppgir at fysiske besøk forekommer "sjeldnere enn hvert halvår" eller "årlig eller sjeldnere". Kontakt per epost eller telefon forekommer litt oftere.
  • BHT oppleves som en god støtte for verneombudene/ansattrepresentantene i virksomhetene.
  • Det er forskjeller i bruk og nytte av BHT på tvers av bransje og virksomhetsstørrelse, og opplevelsen av at BHT bidrar positivt i utviklingen av HMS-rutiner og i arbeidsmiljøarbeidet.
  • Det er en etterspørsel etter tjenester BHT ifølge forskriften ikke skal dekke, men som BHT ser seg nødt til å levere – både for å holde på eksisterende kunder og for å tiltrekke seg nye. Samarbeid med eksterne aktører gjøres for å dekke både lovpålagte tjenester og tjenester som ikke er lovpålagt.
  • Hvorvidt BHT er tilgjengelig for de ansatte ved behov, varierer i stor grad på tvers av virksomheter.
  • Daglig leder og verneombud vurderer spørsmålet om BHT har en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål svært likt. Nesten 60 prosent i begge grupper er helt enig i påstanden, mens henholdsvis 81 og 75 prosent sier seg helt eller delvis enig.
  • Godkjenningsordningen vurderes som en viktig ordning, men det er en klar tilbakemelding fra mange BHTer at det er for lett å tilpasse seg godkjenningskravene, og at praksisen har vært for romslig. Arbeidstilsynet vurderes jevnt over som en god samarbeidspartner for BHT.
  • Bedriftshelsetjenesten er i endring, og det er økt fokus på psykososialt arbeidsmiljø. Det må jobbes mer med å definere hva "BHT-faget" skal være, og regelverket på arbeidsmiljøområdet må i større grad ses i sammenheng med dagens arbeidsliv og nye utfordringer i arbeidsmiljøet.
Forskningsleder

Prosjektvarighet

2015 - 2016

FAKTA OM PROSJEKTET

Oppdragsgiver
Arbeids- og sosialdepartementet

Last ned SINTEF-rapporten
A27819 Evaluering av bedriftshelsetjenesten