Erfaring fra offshore olje- og gassinstallasjoner har vist at det kan oppstå lokale korrosjonsangrep (pitting), slitasje og for tidlig utmattingssvikt i fortøyningskjettingene til tross for de store sikkerhetsfaktorene som brukes i industristandardene. Konsekvensene av miljøfaktorer, dynamiske belastninger og statisk middelelaster på utmattingslevetid er sammensatte, og krever grundig forståelse og vurdering skal vi bedre kunne forutsi resterende levetid. Dette er spesielt viktig i sammenheng med ulike flytende strukturer til havs og deres spesifikke forhold. Når flytende vindturbiner har en turbinkontroller, endres statisk og dynamisk belastning av fortøyningen i et helt annet mønster basert på sjøtilstanden, og det er uklart hvordan dette påvirker utmattingskapasiteten til fortøyningskjettinger.
Mål:
Utvikle en metode for å forbedre fortøyningssystemets integritet (spesielt estimert levetid) ved å ta høyde for nedbrytningsmekanismene i fortøyningskjettingen, driftshistorikken og resultater fra overvåking og kontroll. Bruke resultatene på «klassiske» offshore-strukturer og flytende vindturbiner.
.