Til hovedinnhold

Undersjøisk pulsåre gjør energi tilgjengelig

Undersjøisk pulsåre gjør energi tilgjengelig

Flerfaseteknologien gir verden olje og gass som tidligere ikke var utvinnbar.

SJUMILSSTEG PÅ HAVBUNNEN: I stor skala, pluss i liten skala som her, studerer forskerne ved SINTEFs flerfaselaboratorium hvordan olje og gass oppfører seg sammen i undersjøiske rørledninger. Denne forskningen har bidratt til at det ikke lenger er nødvendig å bruke plattformer når olje utvinnes til havs. Foto: SINTEF / Thor Nielsen

På 1980-tallet utviklet SINTEF og Institutt for energiforskning (IFE) i fellesskap ny teknologi for petroleumsutvinning offshore. Den gjør oljeindustrien i stand til å frakte ubehandlet brønnstrøm (olje, gass og vann) i samme rørledning over lange distanser på havbunnen. Direkte fra brønnen og til plattformer på nabofelt. Eller til land.

Dette kalles flerfasetransport.

Flerfaseteknologien er en viktig årsak til at oljeindustrien i dag kan ha komplette utvinningsanlegg på havbunnen. Og oljearbeiderne på land. Der er det tryggere, billigere og mer miljøvennlig å jobbe enn på plattformer som krever helikoptertransport til og fra.

Flerfaseteknologi har spart oljeindustrien for store utgifter. Den har også gjort det mulig å bygge ut olje- og gassfelt som ellers ikke ville vært lønnsomme.

Satellittfelt drenerer oljereservoarene

Da oljeutvinningen startet på norsk sokkel i 1971, holdt det med teknologi utviklet for grunne områder i Mexicogolfen. Faste plattformer skjøt opp på rekke og rad. Relativt små, og bygd i stål. Økonomisk kunne det forsvares å installere mange slike på hvert felt.

Men Norge bygde seinere ut oljefelt på større dyp, med svære plattformer av betong. For å få økonomi her, måtte mer av feltet «dreneres» for olje og gass fra hver plattform. Utbygging av såkalte satellittfelt med flerfase-overføring til eksisterende plattformer, ble løsningen.

Store felt – helt uten plattformer

Flerfaseteknologien gjør det også mulig å føre blandinger av naturgass og kondensat (lettolje) direkte til land fra havbunnsinstallasjoner på store gassfelt til havs.

Etter tusenårsskiftet ble gassfeltene Ormen Lange og Snøhvit bygd ut på denne måten – de første store utbyggingene på norsk sokkel uten produksjonsskip eller -plattformer.

Flerfaseteknologien

  • Kostnadseffektiv design og drift av rørsystemer for flerfasetransport krever regnemodeller som forutsier hvordan oljen og gassen oppfører seg i rørledningen.

  • Institutt for energiforskning (IFE) hadde utviklet første versjon av et slikt beregningsverktøy alt i 1980, det først i sitt slag. Eksperimenter i SINTEFs flerfaselaboratorium – verdens største i sitt slag – gjorde det mulig å videreutvikle denne regnemodellen. 

  • Seinere har SINTEF utviklet et nytt regneverktøy for beregning av flerfasestrømning, på oppdrag for oljeselskapene ConocoPhillips og Total.