Til hovedinnhold

Krevende rørlegging gir britene gass

Krevende rørlegging gir britene gass

Vice President Offshore Oil and Gas

Ormen Lange-gassen sendes til land i rør langs sokkelens heftigste hinderløype. Et teknologiløft gjorde det mulig.

UNDERSJØISK RASGROP: Rørledningen som forbinder gassfeltet Ormen Lange med norskekysten, går gjennom et kupert undersjøisk landskap. Den røffe havbunnen er skapt av et gigantisk undersjøisk ras. Illustrasjon: Hydro

120 kilometer utenfor Kristiansund, på rundt en kilometers vanndyp, ligger en diger pengebinge under havbunnen: Ormen Lange, Norges nest største gassfelt.

Feltet ble satt i drift i 2007 og er bygd ut utelukkende med havbunnsinstallasjoner. Brønnstrømmen går direkte i rør til et behandlingsanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal. Herfra sendes naturgassen videre i rør til England.

Gassutvinning fra gigantisk rasgrop

Ormen Lange ligger sentralt i rasgropa etter et av verdens største undersjøiske ras. Raset har gitt sjøbunnen topper som rager 30 til 60 meter opp. Rørtraseen inn til Nyhavna måtte legges gjennom dette landskapet. Dette utløste et nasjonalt teknologiløft, som SINTEF var med på.

Den første utfordringen var de gjeldende designreglene for rørledninger. Disse innebar et nei til mange av de frie rørspennene Hydro så for seg mellom toppene på bunnen.

Nye designregler ble redningen

– De gamle reglene ville gjort undervannsprosjektet kolossalt dyrt og krevd så mye graving og fylling på sjøbunnen at vi aldri ville blitt ferdige til 2007, opplyste utbyggeren Norsk Hydro.

SINTEF-instituttet MARINTEK var med på å legge grunnlaget for nye designregler. MARINTEK utviklet også regneverktøy som ble brukt til å simulere installasjonen av rørene på veien gjennom rasgropa før disse operasjonene ble utført i virkeligheten. Dette bidro til optimalisering av rør-rutene, samt til redusert risiko under utbyggingen av feltet.

Varm beredskap mot kalde plugger

Undervannsløsningen ville vært umulig uten flerfase-teknologien fra SINTEF og Institutt for energiforskning (IFE).

Naturgass og lettolje strømmer i samme rør, som går opp den bratte rasskrenten. I slike rørledninger kan isliknende plugger (hydrat) og ren is dannes. Et opptiningssystem utviklet ved SINTEF Energi, basert på direkte elektrisk oppvarming, inngår i beredskapen mot hydrat- og isdannelse.

Gassfeltet Ormen Lange

  • Har ingen plattform – brønnstrømmen behandles på landanlegg i Romsdals-kommunen Aukra. Her tilbringer den knappe 10 minutter, før gassen eksporteres 1200 kilometer gjennom verdens nest lengste rørledning, Langeled, til Easington sør i England.

  • Ormen Lange har gjort Norge til verdens nest største gasseksportør etter Russland. Feltet dekker opptil 20 prosent av Storbritannias gassforbruk.

  • Ormen Lange produserer også en betydelig mengde lettolje, faktisk like mye som et middels stort oljefelt.