Rapporten er like klar når det gjelder utfordringen vi står ovenfor som det det internasjonale klimapanelet (IPCC) har vært i sine rapporter: Du og jeg kan bli utsatt for ekstreme og ugjenkallelige klimaendringer med mindre det blir satt i gang omfattende og dyptgripende klimatiltak i løpet av de neste 15 årene. Vi kan ikke fortsette med "business as usual" og vi kan ikke vente på at forhandlinger skal føre fram til enighet og tiltak. Dessuten må alle sektorer bidra, ikke bare de som har de største utslippene.
Utvalget sier at lavkarbon- og klimarobust vekst er mulig, men understreker at vi må legge om kursen nå. Kommisjonen adresserer ledere i verdens land og i næringslivet og ber dem å slutte seg til en tipunkts plan for global handling. Statsminister Erna Solberg sier i følge Aftenposten i en kommentar til rapporten at klimaspørsmålet ikke må ses på som en byrde som begrenser mulighetene for verdiskaping, men heller som en mulighet for utvikling og vekst.
Et av tiltakene som anbefales i tipunktsplanen er karbonprising, med andre ord at avgifter skal legges på bruk av fossilt brennstoff for å redusere bruken av dem og for å stimulere til utvikling og bruk av andre energikilder. På konferansen Klimamarin som ble holdt i juni i år ble det lagt fram et overslag som viste at norsk sjømatproduksjon og eksport forårsaker utslipp av opp mot 8,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, noe som tilsvarer ca 16 % av utslippene av klimagasser fra fastlands-Norge. Selve fisket utgjør om lag 16 % av bidraget fra sjømatnæringen, fôrproduksjon og oppdrett av laks og ørret utgjør om lag 42 % og transport utgjør om lag 29 %. Det resterende bidraget står prosessering av fisken for. Hvis karbonprising skulle bli en realitet i Norge, over 50 land er i ferd med å innføre ulike former for karbonprising, så vil det med stor sannsynlighet få direkte konsekvenser for bunnlinjen til norske sjømatbedrifter. Hvis ikke næringen nå ser mulighetene som kan ligge i dette og velger å ta initiativ for å være en "first mover".
For et av de andre tiltakene i tipunktsplanen er nettopp at det er nødvendig å øke innovasjonstakten for å utvikle teknologi som slipper ut mindre CO2 og andre klimagasser. Kommisjonen peker på at det er nødvendig å fjerne hindringer for gründere og utfoldelse av kreativitet for å få til utvikling av nye løsninger. Og de peker på behovet for instrumenter som kan stimulere til innovasjon. Slik jeg ser det er det flere som bør ta ballen her. For det første bør de store lokomotivene i sjømatnæringen gå foran og ta initiativ for å utvikle løsninger med et lavere karbonutslipp enn i dag. For å få utviklet nye løsninger må de ta med seg leverandørene, både eksisterende og nye. Men her må også virkemiddelapparatet på banen. La oss få se at innen 2016 så er det på plass gode virkemidler i Innovasjon Norge til bedriftene og forskningsmidler i Forskningsrådet og i FHF som virkelig bidrar til å utvikle sjømatnæringen som en lavkarbonnæring!
Det er jo ingen grunn til å vente. Selv om klima ennå ikke er på de store matvarekjedenes lister over de høyest prioriterte miljøsakene, så vær sikker på at det snart kommer dit. Og så er det så fint – miljøtiltak er nesten uten unntak godt for bunnlinjen!
Jeg oppfordrer alle til å lese rapporten!
(Innlegget ble først publisert i Fiskeribladet Fiskaren 20.10.2014)
