Siste nytt fra SINTEF

Hvordan finner og fangster man noe som lever i frie vannmasser og er så smått med sine 2-3 mm at det nærmest går ‘under radaren’? Dette er noen av utfordringene fiskere står ovenfor når raudåta skal fangstes.

Fra lab til verdensmarkedet med energi- og kostnadseffektiv PEM-elektrolysør.

At eldre bygg kan ha lavt målt energiforbruk, betyr ikke at de er like energieffektive som nye bygg.

Vindens sveip over ørkensanden gir oss viktig kunnskap i jakten på metangass som lekker ut fra oljeplattformer.  Nå har forskere tatt i bruk kunnskapen i jakten på klimaverstingen metan.

SINTEF utførte forskning og teknologiutvikling for 4,4 milliarder kroner i 2024, gjennom 6.300 prosjekter for 3.300 oppdragsgivere. Resultat etter skatt ble 205 millioner kroner.

Et omfattende datasett er nå åpent tilgjengelig. Dette kan gi nye muligheter for å utvikle smartere, mer energieffektiv og klimavennlig drift av bygninger, ifølge SINTEF.

Mer kritisk infrastruktur må ned i undergrunnen, både for sikkerheten og for å frigjøre områder over bakken. I tillegg er debatten om tilfluktsrom høyaktuell.

– Mange bedrifter er nok ikke klar over mulighetene som ligger i EU-finansierte FoU-prosjekter, tror Inger Gamme i byggevareprodusenten Hunton.

Qatar har omfavnet norsk forskning på kunstig intelligens innen luftfart. Nylig deltok en delegasjon fra Bodø på en workshop i Doha hos luftfartstilsynet i Qatar.

Hva gjør vi som forskere på klimafeltet når verden synes å gå av hengslene? Må vi etter hvert tørre å stille spørsmål som hva skal vi gjøre om Golfstrømmen faktisk svekkes?

Stadig flere eldre bor hjemme lengre, netthandelen øker og behovet for varer og tjenester som leveres «på døra» har kommet for å bli. Derfor har forskere undersøkt hvor mange av oss som er villige til å bruke smarte dørlåser uten overvåkning.

Hvordan kan Norge redusere energibruken og samtidig styrke sin industrielle konkurransekraft?

Et manipulert videomøte lurte en ansatt i Hong Kong til å utbetale 250 millioner kroner fra en firmakonto. Et effektivt, men lite kjent mottiltak kunne ha reddet ham.

Fisket etter raudåte er fortsatt et omstridt tema blant norske fiskere, til tross for at regjeringen har gitt en årlig kvote på 254 000 tonn. Hvorfor er det slik, og hva er potensielle løsninger?

Verden står overfor en global matkrise og behovet for å utnytte matressursene våre effektivt har aldri vært større. Samtidig kastes store mengder matressurser på havet.

Fra tradisjon til innovasjon: Tørrfisk og klippfisk er viktige for Norge som fiskerinasjon. Dessuten kan restene også brukes til formål som mat, kosmetikk og helsekost, for å nevne noe. Vi forsker på hvordan det kan best kan gjøres.

Fangst av CO₂ direkte fra luft, såkalt Direct Air Capture (DAC), vil spille en avgjørende rolle for å redusere CO₂-innholdet i atmosfæren. Removr, en norsk utvikler av storskala løsninger for fangst, tar neste steg mot kommersialisering med...

For å nå myndighetenes nullvisjon for sjøsikkerhet må ulykker i fiskeflåten forebygges. I en ny rapport beskriver SINTEF tiltak som kan iverksettes av både fiskere selv og aktørene som omgir dem.