Angriper konspirasjonsteori
Ny teori forklarer de ”uforklarlige” lydene av eksplosjoner i tvillingtårnene på Manhattan – smell som fødte konspirasjonsteorier om 11. september-angrepet.

Eksplosive møter mellom vann fra sprinkleranlegget og flytende aluminium fra nedsmeltede flykropper fikk tvillingtårnene til å kollapse, ifølge teorien til SINTEF-forsker Christian J. Simensen. Foto: SINTEF / Svein Tønseth.

SINTEF-forsker Christian J. Simensen setter NRKs Hanne Kari Fossum inn i teorien sin om kollapsen til tvilling-tårnene. Foto: SINTEF / Svein Tønseth


En miks av vann fra sprinkleranlegget og flytende aluminium fra nedsmeltede flykropper  skapte eksplosjoner som felte tvillingtårnene, ifølge teorien til materialforsker Christian J. Simensen i SINTEF.

Torsdag 15. september presenterte han teorien sin for det norske folk i TV-programmet Schrødingers Katt.


Kraftige smell ble hørt fra det indre av skyskaperne før de kollapset.  FOTO: Jim Collins / AP / SCANPIX

Alternativ material-
fysisk teori


Umiddelbart før de to skyskraperne i New York raste sammen 11. september 2001, ble kraftige smell hørt fra byggenes indre.

Dette fikk mange til å tvile på den offisielle forklaringen om at overopphetede stålbjelker i bygningene var kollapsårsaken.

Smellene ga liv til konspirasjonsteorier om at noen hadde utplassert sprengladninger inne i tårnene.


På en internasjonal materialteknologi-konferanse i San Diego, USA har seniorforsker Christian J. Simensen fra SINTEF Materialer og kjemi presentert en alternativ materialfysisk teori om hva som skjedde i tårnene da flyangrepet kom:

En teori forskeren holder for langt mer sannsynlig enn den offisielle kollapsforklaringen.



– Eksplosivt møte mellom
aluminium og vann

Simensen mener det er overveiende sannsynlig at de to flyene ble liggende inne i et varmeisolerende lag av nedraste bygningsmaterialer i skyskraperne. Han mener derfor at det var flykroppene, og ikke bygningskonstruksjonen, som tok opp i seg mesteparten av varmen fra det brennende drivstoffet.

Forskeren mener opphetingen førte til at aluminium i flykroppene smeltet. Kjernen i teorien hans er at flytende aluminium deretter fant veien nedover i bygningen gjennom hull i golvet og langs trapper – og at strømmen av aluminium reagerte kjemisk med vann fra sprinkleranleggene i etasjene under.  

– Både gjennom vitenskapelige forsøk i aluminiumindustrien og fra 250 registrerte ulykker i denne industrien, vet vi at møtet mellom flytende aluminium og vann utløser voldsomme eksplosjoner, sier Simensen og fortsetter: 



– Eksplosjonene rev tårnene ned

– Jeg holder det som klart mest sannsynlig at det var disse eksplosjonene som fikk skyskraperne til å kollapse, ved at de rev ut et mellomstykke av konstruksjonen og at dette fikk den øvre delen til å falle ned på og knuse den nedre delen.

– Jeg tror med andre ord at det var disse eksplosjonene som ble hørt av folk i nærheten og som siden har gitt liv til konspirasjonsteoriene om utplasserte sprengladninger.   


Praktisk nytte

– Kan teorien din brukes til å beskytte mennesker og materielle verdier dersom andre skyskrapere skulle bli truffet av store fly?

– Ja, faktisk. En lærdom er at man kunne ha løsninger som gjør det mulig å igangsette rask tømming av vannet fra sprinkleranleggene i etasjene under treffstedet.

– En annen tenkelig mulighet ville være å skyte inn raketter med brannhemmende stoffer som kan legge seg utenpå flykroppen og hindre overoppheting av metallet.


Den uvirkelige dagen

Det var i morgentimene, lokal tid, 11. september 2001, at to passasjerfly av typen Boeing 767 fløy inn i tvillingtårnene WTC1 og WTC2 på Manhattan i New York. En time seinere kollapset WTC2, etterfulgt av WTC1 som gikk i bakken rundt en halv time etter.

De omkringliggende bygningene ble bombardert med prosjektiler da tårnene kollapset. WTC7, en 47 etasjer høy skyskraper, tok fyr og kollapset flere timer seinere, kl. 17.20 om ettermiddagen.


30 tonn aluminium

Den offisielle rapporten om årsakene til kollapsen i de tre bygningene, ble utarbeidet av en kommisjon nedsatt av den amerikanske regjeringen og er støttet i andre publikasjoner.

Rapporten konkluderte med at sammenrasingen skyldtes overoppheting av stålbjelker i midten av bygningen.

– Jeg mener det er overveiende sannsynlig at årsaksteoriene om kollapsen er feil for WTC1 og WTC2. Derimot mener jeg det er svært sannsynlig at kollapsteorien fra rapporten er korrekt for WTC7, sier Simensen.

– Hvorfor skal vi tro mer på den alternative teorien fra deg enn på den offisielle forklaringen?

– Veldig kort sagt: Fordi regjeringens kommisjon ikke tok nok hensyn til at det kom 30 tonn aluminium med flyene inn i hvert av de to tårnene.

Fly nummer to er på vei inn i World Trade Center. Foto: FOTO: Carmen Taylor / AP / SCANPIX

 
Sammenstøtet

– Hva slags belegg har du for teorien du framsetter?


– Jeg baserer teorien min på sammenlikninger jeg har gjort med parallelle observerbare fenomener i fysikkens verden. La oss begynne med det jeg mener må ha skjedd da flyene traff de to tårnene.

– De kom inn med høy hastighet og i lav vinkel. Det eneste parallelle fenomenet vi har kunnskaper om, er meteorer som treffer jorda. De kommer også inn i lav vinkel og med stor hastighet.

– Det vi vet er at disse drar jordmasser med seg på sin ferd gjennom jordlaget. Hele overflaten, inklusive alle porer, blir dekket av jordmassene som følger med. Det innerste laget smelter og blir til et glassbelegg utenpå meteoren.

– På tilsvarende vis mener jeg flyene må ha blitt dekket av indre vegger, himlinger og gulv som raste sammen rundt dem og som flyene trolig skrapte med seg på sin ferd innover i bygningene. 

– Mye av dette var gips, et materiale med svært lav varmeledningsevne. De sammenraste materialene ble derfor trolig et skjold som holdt på varmen rundt flyene og skjermet resten av bygget.


Brannen


– Så du mener altså at det var flyene som ble overhoppetet, og ikke stålet i bygningskonstruksjonen?

– Ja, jeg gjør det. De smadrede flyene stoppet trolig nær kjernen av skyskraperne. Materialer langs kollisjonsbanen må også ha brent.

– Men den virkelig varme sonen var sannsynligvis der flyene lå. Jeg tror noen av tankene på flyet fikk store skader, men at de fleste ble snittet i to av møtet med stålbjelker i bygget, og at brannforløpet derfor var noenlunde konstant.

– Jeg tror flyene må ha blitt liggende i en form for basseng dannet av sammenraste materialer og med bassenggolvet to-tre etasjer under etasjene de traff. Hele dette indre bassenget må ha blitt varmet opp av det brennende drivstoffet.  På utsiden av bassengveggene har temperaturen trolig vært flere hundre grader lavere.

– Aluminiumlegeringene i flykroppen smelter ved en temperatur på 660oC. Erfaringer fra aluminiumindustrien tilsier at det kan ha tatt tre kvarter til en time før materialet nådde denne grensen.

– Varmes aluminiumsmelten ytterligere opp til en temperatur på 750 oC, blir materialet like lettflytende som vann. Jeg antar at nettopp dette skjedde i tvillingtårnene, og at flytende aluminium deretter begynte å renne ned i etasjene under.


Brannen: Erfaringer fra aluminiumindustrien tilsier ifølge Christian Simensen at det kan ha tatt tre kvarter til en time før aluminiumet i flyene nådde smeltegrensa.  FOTO: Thomas Hinton / Zuma Press / SCANPIX

Eksplosjonene

– Hva skjedde da?


– Alle etasjene i tvillingtårnene hadde sprinkleranlegg. Alt vann over de opphetede flykroppene må ha fordampet. I etasjene under, derimot, var det vann i sprinkleranleggene. Stemmer teorien min, har tonnevis av aluminium rent nedover i tårnene.

– Der har metallsmelten møtt vann, og vannmengden har vært liten sammenliknet med smelten, kanskje totalt rundt 100 liter. Fra ulykker og vitenskapelige forsøk i aluminiumindustrien, vet vi at slike møter resulterer i voldsomme eksplosjoner.

– Aluminium reagerer umiddelbart med vannet. Resultatet kan bli en lokal temperaturøkning på flere hundre grader, pluss eksplosjoner som skyldes at reaksjonene danner hydrogen.

– Reaksjonene blir spesielt kraftige når det er rust eller andre katalysatorer til stede. Da kan temperaturen overstige 1500 ˚C, og når gasser blir så varme utvider de seg nok til å skape voldsomme eksplosjoner.

– Aluminiumindustrien har rapportert om mer enn 250 aluminium-vann-eksplosjoner siden 1980. Under kontrollerte betingelser gjennomførte aluminiumprodusenten Alcoa et forsøk der selskapet lot 30 kilo aluminiumsmelte reagere med 20 liter vann, og med noe rust tilsatt. Eksplosjonen som fulgte knuste hele laboratoriet og etterlot seg et krater med 30 meters diameter.

– Mange i New York rapporterte at de hadde hørt eksplosjoner rett før bygningene kollapset. Film av bygningene viser også eksplosjoner i etasjene under der flyene havnet.

– Siden mengden aluminium var stor, sammenliknet med vannmengden, og siden det trolig var rust til stede, mener jeg det er overveiende sannsynlig at bygningene kollapset som følge av en serie aluminium-vann-eksplosjoner av den mest energirike typen.


Christian Simensen mener at vann-aluminium-eksplosjonet  fikk skyskraperne til å kollapse, ved at de rev ut et mellomstykke av konstruksjonene. FOTO: Amy Sancetta / AP / SCANPIX

Kollapsen

– Hvordan kunne eksplosjonene midt i bygningen få hele tårnet til å falle sammen?


– Aluminium-vann-eksplosjoner likner på dynamitteksplosjoner. Eksplosjonene har trolig vært kraftige nok til å blåse vekk en hel seksjon av hvert bygg.

– Toppseksjonen vil da falle ned oppå den gjenstående delen av tårnet under, og vekten av toppseksjonen vil være høy nok til å knuse den nedre delen.


Nabobygget


– Nabobygget WTC7, hva skjedde der?

– WTC1 og WTC2 tok med seg svære mengder drivstoff, stålbiter og – hvis teorien min stemmer – også svære mengder aluminiumsmelte da de kollapset.

– Da disse materialene og stoffene falt 300-400 meter ned til bakken, ble de skviset mellom de øvre og nedre delene av tårnene. Som en følge av dette skjøt et bombardement av varme partikler, drivstoff og sannsynligvis aluminiumdråper mot bygningene rundt.

– I ettertid er det funnet små og store partikkelklumper i veggene på disse byggene. WTC7 kan ha blitt truffet mer enn de andre. I alle fall oppsto en brann her, som kom ut av kontroll.

– Konstruksjonsstålet kan ha blitt varmet opp til over 800 oC  i løpet av syv timer. Så kollapset 13. etasje i WTC 7 i løpet av ett minutt.

– Når det gjelder dette bygget er jeg enig med regjeringens kommisjon. Overoppheting av stålbjelker var etter all sannsynlighet årsaken til kollapsen her.


Veien videre

– Går det an å gjøre vitenskapelige eksperimenter som eventuelt kan styrke den teorien du framsetter?

– Det hadde jo gått an å lete spesifikt etter størknede dråper av aluminium og aluminiumoksyd i veggene på nabobyggene. I eksperimenter er det også mulig å teste om drivstofftanker får rene kutt når de passerer et nettverk av stålbjelker i en hastighet av 800 kilometer i timen.

– I modellskala går det også an å teste ut om et objekt som beveger seg raskt innover i en bygning, vil bli dekket av sammenraste vegger, tak og gulv.

Av Svein Tønseth


Publisert 16. september 2011