Den faglige kjernegruppa i GoNorth har gitt innspill til revidering av Forskningsrådets porteføljeplanene. Innspillene er gitt til programmene "Klima og polar" og "Hav".

Innspill til porteføljeplan for Klima og polar

Forskning i Polhavet

Vi som skriver dette innspillet, representerer den faglige kjernegruppa i GoNorth. Vi ønsker å løfte bevisstheten om Polhavet som satsingsområde i både polar- og havforskningen.

Norge er en av fem nasjoner som grenser til Polhavet, men den norske forskningsaktiviteten i det indre Polhavet har vært lav. FNs kontinentalsokkelkommisjon ga i 2009 tilslutning til det norske kravet om en utvidet sokkel, som i praksis betyr at sokkelen strekker seg halvveis til Nordpolen, sett fra Svalbard, men kunnskapen om både sokkelen og vannsøylen er liten.

Regjeringens nordområdemelding fra 2019 fremhever Polhavet som et område med behov for mer kunnskap. Den nye regjeringen har som aksjonspunkt i Hurdalsplattformen at den vil "bidra til mer kunnskap og videre kartlegging av havsokkelen lengst mot nord sammen med andre arktiske stater."

Det nye norske og teknisk avanserte isgående fartøyet Kronprins Haakon vil være en viktig plattform for å realisere mulighetene.

GoNorth kom på statsbudsjettet i 2020 med en 3-årig bevilgning for å organisere og sjøsette forskningstokt i Polhavet. I budsjettet for 2022 følger regjeringen opp med en øremerket bevilgning til det første toktet. Dermed ligger alt til rette for en satsing på flerfaglig kunnskapsbygging i Polhavet på tvers av 13 norske institusjoner, og i samarbeid med ledende internasjonale polarforskningsmiljøer.

Porteføljeplanen for klima og polar slår fast at "polarforskningen skal ivareta Norges særlige ansvar for å få frem kunnskap for å utøve politikk, forvaltning og bærekraftig næringsutvikling i de polare områdene til beste for samfunnet". Forskningsrådet skal legge til rette for kompetansebygging, tverrfaglige tilnærming, og bidrag til faglig utvikling og kvalitet. Forskningen skal være verdensledende og bidra til å opprettholde Norges rolle og ansvar som polarnasjon.

Her må vi også dra nytte av at Norge er verdensledende på offshore teknologi og operasjoner. Teknologioverføring fra denne næringen til forskningsmiljøene kan utnyttes til å effektivisere og operasjonalisere observasjoner og systemer i Polhavet.

I tid faller en norsk satsing på Polhavet sammen med FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling, hvor et av de nasjonale satsingsforslagene er "et Arktisk hav som forstås og forvaltes i et helhetlig perspektiv". Vi tar derfor til orde for at Forskningsrådet støtter opp om den strategiske satsing på kunnskapsbygging i Polhavet gjennom egne målrettede utlysninger.

Innspillet er undertegnet av Gunnar Sand (prosjektdirektør SINTEF), Jan Inge Faleide (professor UiO), Stig Falk-Petersen (seniorforsker Akvaplan-niva), Matthias Forwick (professor UiT), Jochen Knies (forsker NGU), Rolf Mjelde (professor UiB), Bjørg Risebrobakken (forsker NORCE), Hanne Sagen (forskningsleder NERSC), Johannes Schweitzer (sjefsforsker NORSAR), Kim Senger (førsteamanuensis UNIS) og Asgeir Sørensen (professor NTNU).

Innspill til porteføljeplan for Hav

Forskning i Polhavet

Vi som skriver dette innspillet, representerer den faglige kjernegruppa i GoNorth. Vi ønsker å løfte bevisstheten om Polhavet som satsingsområde i både polar- og havforskningen

Norge er en av fem nasjoner som grenser til Polhavet, men den norske forskningsaktiviteten i det indre Polhavet har vært lav. FNs kontinentalsokkelkommisjon ga i 2009 tilslutning til det norske kravet om en utvidet sokkel, som i praksis betyr at sokkelen strekker seg halvveis til Nordpolen, sett fra Svalbard, men kunnskapen om både sokkelen og vannsøylen er liten.

Regjeringens nordområdemelding fra 2019 fremhever Polhavet som et område med behov for mer kunnskap. Den nye regjeringen har som aksjonspunkt i Hurdalsplattformen at den vil "bidra til mer kunnskap og videre kartlegging av havsokkelen lengst mot nord sammen med andre arktiske stater."

Det nye norske og teknisk avanserte isgående fartøyet Kronprins Haakon vil være en viktig plattform for å realisere mulighetene.

GoNorth kom på statsbudsjettet i 2020 med en 3-årig bevilgning for å organisere og sjøsette forskningstokt i Polhavet. I budsjettet for 2022 følger regjeringen opp med en øremerket bevilgning til det første toktet. Dermed ligger alt til rette for en satsing på flerfaglig kunnskapsbygging i Polhavet på tvers av 13 norske institusjoner, og i samarbeid med ledende internasjonale polarforskningsmiljøer.

Porteføljeplanen for hav slår fast at Norges viktigste næringer har sitt utspring i havet. "Havnæringene er blant Norges mest globale, innovative og framtidsrettede næringer, og har sysselsetting, verdiskaping og ringvirkninger som gjør dem til en viktig drivkraft i norsk økonomi." En realisering av havets verdier vil kreve bærekraftige tilnærminger i tråd med FNs bærekraftsmål. "Målet er å utvikle kunnskap og sørge for at kunnskapen bidrar til politikkutforming, og bærekraftig forvaltning og bruk av havet."

Forskningsrådet skal legge til rette for kompetansebygging, tverrfaglige tilnærming, og bidrag til faglig utvikling og kvalitet. Forskningen skal være verdensledende og bidra til å opprettholde Norges rolle og ansvar som polarnasjon. Her må vi også dra nytte av at Norge er verdensledende på offshore teknologi og operasjoner. Teknologioverføring fra denne næringen til forskningsmiljøene kan utnyttes til å effektivisere og operasjonalisere observasjoner og systemer i Polhavet.

I tid faller en norsk satsing på Polhavet sammen med FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling, hvor et av de nasjonale satsingsforslagene er "et Arktisk hav som forstås og forvaltes i et helhetlig perspektiv". Vi tar derfor til orde for at Forskningsrådet støtter opp om den strategiske satsing på kunnskapsbygging i Polhavet gjennom egne målrettede utlysninger.

Innspillet er undertegnet av Gunnar Sand (prosjektdirektør SINTEF), Jan Inge Faleide (professor UiO), Stig Falk-Petersen (seniorforsker Akvaplan-niva), Matthias Forwick (professor UiT), Jochen Knies (forsker NGU), Rolf Mjelde (professor UiB), Bjørg Risebrobakken (forsker NORCE), Hanne Sagen (forskningsleder NERSC), Johannes Schweitzer (sjefsforsker NORSAR), Kim Senger (førsteamanuensis UNIS) og Asgeir Sørensen (professor NTNU).