Daglig rapport - dag 30, 4. august

Senior Communication Adviser
+47 48 09 22 45

Alt godt er verdt å vente på, sier uttrykket, og det var definitivt sant for geologene på dette toktet. Etter ni dager i Lucky Ridge området og utallige bevis på hydrotermisk aktivitet, så forskerne sent torsdag kveld kronjuvelen av alle bevis: høye skorsteiner som spyler ut varmt vann som ligner på svart røyk.

Slik ser skorsteinen som forskerne oppdaget sent i går kveld. Bilde: Ægir 6000/NORMAR
Slik ser skorsteinen som forskerne oppdaget sent i går kveld. Bilde: Ægir 6000/NORMAR

Dette kalles ofte en black smoker, og er det mest spektakulære tegnet på hydrotermisk aktivitet. Observasjonen kom på det som skulle være toktets siste dykk. Forskerne hadde gjennom kartlegging av sjøbunnen med ROV-en oppdaget en stor fjellaktig struktur som vekket deres nysgjerrighet. Det er da de utforsket denne strukturen at de fant skorsteinene.

– Ved første øyekast ser dette hydrotermiske feltet spesielt ut. Det har en del trekk som er annerledes sammenlignet med tilsvarende formasjoner andre steder i verden, sier toktleder Rolf Birger Pedersen.

Det ble tatt mange prøver og disse skal analyseres i de kommende månedene, noe som vil kaste lys over feltets særegenheter.

"Toktets siste dykk" viste seg å ikke være det siste likevel. Dette første besøket var på bare noen få minutter, siden isdriften tok skipet på feil spor. ROV-en måtte "svømme" en del for å komme seg til skorsteinen, og måtte snu igjen etter noen minutter for å ta igjen skipet, som sakte men sikkert driftet vekk med isen.

Dermed ble det foretatt tre dykk til (inkludert en falsk start på grunn av ugunstig isdrift). Det ene dykket hadde som mål å kartlegge området med ROV-en, og det andre var for å utforske skorsteinen enda nærmere.

Like før ROV-en kom til skorsteinen filmet den denne strukturen laget av sulfider. Den hadde på seg et enormt antall amfipoder – små reke-lignende dyr som nyter den hydrotermiske varmen. Bilde: Ægir 6000/NORMAR
Like før ROV-en kom til skorsteinen filmet den denne strukturen laget av sulfider. Den hadde på seg et enormt antall amfipoder – små reke-lignende dyr som nyter den hydrotermiske varmen. Bilde: Ægir 6000/NORMAR

 

Dette er øyeblikket forskerne så skorsteinen for første gang. Det er mørkt dypt under havet og man må komme ganske nærme med ROV-en før man ser noe som helst. Bilde: Ægir 6000/NORMAR
Dette er øyeblikket forskerne så skorsteinen for første gang. Det er mørkt dypt under havet og man må komme ganske nærme med ROV-en før man ser noe som helst. Bilde: Ægir 6000/NORMAR

 

Et annet sted i området var det også varmt vann som kom ut som ikke var svart. Fargen kommer av at vannet reagerer med steinene i undergrunnen. Bilde: Ægir 6000/NORMAR
Et annet sted i området var det også varmt vann som kom ut som ikke var svart. Fargen kommer av at vannet reagerer med steinene i undergrunnen. Bilde: Ægir 6000/NORMAR

 

Storjubel på Kronprins Haakons konferanserom etter oppdagelsen i går kveld. På bildet: Maja Jæger (UiB), Sabina Strmic Palinkas (UiT), Håvard Stubseid (UiB), Rolf Birger Pedersen (UiB) og Eszter Sendula (UiT).
Storjubel på Kronprins Haakons konferanserom etter oppdagelsen i går kveld. På bildet: Maja Jæger (UiB), Sabina Strmic Palinkas (UiT), Håvard Stubseid (UiB), Rolf Birger Pedersen (UiB) og Eszter Sendula (UiT).

 

På vei til Longyearbyen

Med det er FF Kronprins Haakon på vei tilbake til Longyearbyen. Skipet må komme seg gjennom en del is sørover. På veien skal vi plukke opp en havglider (en selvstendig undervannsdrone). Ankomst er forventet natt til mandag, 7. august.