Daglig rapport - dag 27, 1. august

Daniel Albert
Senior Communication Adviser
+47 48 09 22 45

Gravity coreren ble heiset opp om bord seint i går kveld og hadde med seg en sedimentprøvekjerne som var over 4 meter lang. Dette kan beskrives som en stor suksess, ved vanndybder på over 4000 meter og isdrift som kompliserer operasjonen.

Svein Are Simonsen (HI) skyller gravity coreren fra akterenden av skipet. Det er lurt å skylle utsiden av apparatet, slik at dekket ikke blir for skittent. Leiren som utgjør en stor del av sedimentene er nemlig ikke så enkel å kvitte seg med.
Svein Are Simonsen (HI) skyller gravity coreren fra akterenden av skipet. Det er lurt å skylle utsiden av apparatet, slik at dekket ikke blir for skittent. Leiren som utgjør en stor del av sedimentene er nemlig ikke så enkel å kvitte seg med.

Håvard Stubseid (UiB) og Svein Are Simonsen (HI) forsøker å løsne plastrøret som er inni gravity corerens metallrør. Plastrøret inneholder kjerneprøven.

 

Nå er kjernen om bord. Den har blitt delt opp i seksjoner og Håvard Stubseid (UiB) borer hull i plastrøret for å måle kjernens oksygeninnhold, slik som det ble gjort med en mindre kjerneprøve for noen dager siden.

 

I løpet av natta fortsatt arbeidet på kjerneprøven. Disse sprøytene er koblet til små hull boret i kjernens plastrør, og suger til seg porevann. Porevann er vann som er fanget i sedimentene. Den skal analyseres for å finne ut dens kjemiske sammensetning. I tillegg skal selve sedimentet analyseres for DNA. Sammen vil resultatene hjelpe oss å forstå hvilke mikroorganismer lever i havbunnsedimentene og hvordan de bidrar til at karbon og andre grunnstoffer utveksles mellom biosfæren, hydrosfæren (havet) og jordskorpen.

 

Isdrift-detur

Etter at gravity coreren var tilbake om bord i går kveld, begynte skipet å reposisjonere seg oppstrøms av isdriften før det neste dykket. Dette ville ta en time i isfritt hav – kanskje to eller tre i gode isforhold. Men isdriften hadde bestemt noe annet.

Det kom nemlig et veldig stort og tykt isflak fra nord; mer en 16 kilometer bredt. Den er nå rett over området vi skal undersøke med ROV-en.

De røde krusedullene viser Lucky Ridge-området, som vi har undersøkt tidligere. De gule prikkene er steder der vi startet ROV-dykk tidligere; den rosa diamanten er der vi hadde isstasjon mandag; og den røde diamanten er skipets posisjon kl 13 tirsdag. Bildet viser at det store isflaket befinner seg rett over området vi skal undersøke. Siden fremgangen er treg i tykk is, har isdriften rukket å endre retning flere ganger før vi nådde startpunktet – et startpunkt som flytter på seg hver gang isdriften skifter retning, siden skipet må være oppstrøms for driften før hvert dykk. Men i skrivende stund har skipet endelig kommet til et sted der vi kan sende ut ROV-en. Bilde: fra Landsat 8-9 OLI/TIRS C2 L1, United States Geological Survey. Kartoppsett av Yannick Kern (NP)

 

Værdata sendes til verden

Hver dag før kl 13 slipper Kronprins Haakon en værballong. Denne sender verdifull data om værforhold i hele luftsøylen. Når ballongen er ferdig, sender den dataene til kontaineren (nederst til høyre på bildet). Dataene blir så videresendt til Deutsche Wetterdienst, det tyske meteorologisk institutt, via satellitt. Etter det, blir dataene delt med resten av verden. Slike værdata er verdifulle fordi det finnes få værstasjoner i området, noe som gjør det vanskeligere å lage presise værmeldinger.