Daglig rapport - dag 26, 31. juli
FF Kronprins Haakon tok en pause fra ROV-dykkene i dag og flyttet seg noen kilometer nord-øst for å ta sedimentprøver og gjennomføre toktets tredje isstasjon.
Sedimentprøvene ble tatt med en multicorer: et apparat som tar fire sedimentkjerneprøver på én gang. Kun to kjerner kom tilbake på overflaten, men disse inneholdt gode prøver. Prøvene skal analyseres av NORCE som lager en database over DNA i havbunnssedimenter. På sikt vil databasen brukes for å estimere hvor mye is det var i Polhavet under historiske klimaforhold. SINTEF skal også få noe av prøvene, og analysere dem for spor av legemidler og produkter til personlig pleie.
Bjørn Runar Olsen (UiT) og Katja Häkli (NORCE) tar en sedimentkjerne fra multicoreren.
Vannprøver
Tidligere i dag ble det også tatt vannprøver. Disse skal analyseres av Akvaplan-niva for miljø-DNA. På samme måte som en forbryter legger igjen DNA spor etter seg i form av hår eller hudceller, dyr og mikroorganismer i havet legger igjen DNA spor som man kaller for miljø-DNA. Slike analyser kan fortelle oss hvilke dyr og organismer oppholder seg i et område. Det er en såkalt ikke-invasiv målemetode, siden det gjør det mulig å vite at dyr er i et område uten å måtte ha direkte kontakt med dem.
Katja Häkli (NORCE) tar vannprøver fra en CTD-rosett, for miljø-DNA analyser.
Isstasjon
NTNU-laget gjennomførte toktets tredje isstasjon, med god hjelp fra Christian Katlein (AWI) for prøvetakingen, Yannick Kern (NP), Eirik Hellerud (NP) og Marius Bratrein (NP) som isbjørnvakter, skipets mannskap som sørget for riktig posisjonering av skipet og kranearbeid, og en stor del av forskerteamet som var på utkikk etter isbjørn fra styrhuset.
Målingene ble utført på tvers av en skrugard. Totalt drillet de 15 hull i isen for å måle tykkelse og struktur. De tok iskjerneprøver fra tre steder langs samme transekt.
Nabil Panchi (NTNU) borer hull i isen med støtte fra Christian Katlein (AWI). Til høyre ser vi bambuspinnene som teamet stakk i isen for å markere stedene der de boret hull. Foto: Renée Mie Fredensborg Hansen (DTU/NTNU)
Gravity corer
Dagen avsluttet med et forsøk på å ta prøve med en gravity corer. En gravity corer, tross navnet, har egentlig lite å gjøre med tyngdekraft. Det er en lang sedimentkjerneprøvertaker (6 meter) som har fått sitt navn fra det at det er tyngdekraften som sørger for at den blir presset ned i sedimentlaget – den er nemlig loddet på toppen.
Mannskapet senker gravity coreren i vannet, fra akterenden av skipet.
Sedimentkjernen fra gravity coreren skal brukes til geomikrobiologiske analyser. Det vil si at forskere skal foreta DNA analyser for å sjekke hvilke mikroorganismer lever i de forskjellige delene av kjerneprøven. De skal også analysere sedimentenes kjemiske sammensetning. Du kan lese mer om geomikrobiologi i toktets rapport fra dag 22.