Daglig rapport - dag 20, 25. juli
Kronprins Haakon fortsatt gjennom natten i en sørvestlig retning, for å fullføre vannprøvetakingen som vi snakket om i går. Siste stasjon befant seg like ved fastiskanten som følger kysten av Grønland i dette området.
Fastis er is som henger fast til kysten, i motsetning til drivis, som beveger seg med strømmen og vinden. På bildet viser vi en spesiell type fastis, bunnfastis, der isfjell som står på grunn fungerer som forankring for havisen. Andre ganger kan det være en sandbanke som gjør at isen står fast. Isflak skiller seg noen ganger fra fastisen og begynner å drive vekk. Disse kan noen ganger være veldig store.
Kronprins Haakon seiler sakte langs fastisen.
De grønne prikkene på dette kartet viser hvor det ble tatt vann- og CTD-prøver for Norsk Polarinstitutt de siste to døgn.
Mikroskopbilder av skorstein
Steinprøvene vi tok under forrige ROV-dykk fortsetter å begeistre. Sabina Strminc Palinkas (UiT) tok disse mikroskopbildene for oss. Disse to bildene viser detaljer fra samme skorstein, samlet under det siste dykket i Aurora Vent-feltet på omtrent 3900 meters vanndyp.
Dette bildet viser innsiden av skorsteinen. Veggene i denne skorsteinen er laget av to gule mineraler – pyrrhotitt og kopperkis. Når disse to mineralene møtes indikerer det skorsteinen ble dannet av veldig varm hydrotermisk væske; med temperaturer over 300°C.
Dette bildet illustrerer mineralsammensetningen av den ytre delen av skorsteinen. Det gule mineralet er kopperkis, det lilla er bornitt og det blå mineralet er covellin. Alle tre inneholder en betydelig mengde kobber. Videre analyser vil gi oss bedre innsikt i kobbers biogeokjemiske syklus i ultratrege-spredningssystemer som Gakkel-ryggen. Enklere sagt snakker vi om hvordan kobber beveger seg fra jordskorpen til vannsøylen og tilbake, ofte via levende organismer.
Isprøveanalyse
Renée Mie Fredensborg Hansen deler opp en iskjerneprøve i 5 cm biter. Hun har mye klær på seg for at hun jobber i en lab der temperaturen en -15°C – og det er mange prøver å sage.
Alexandra Pliss (NTNU) måler isens tetthet. Hun tar bitene som Renée har delt opp og veier dem to ganger. Første gang veier hun på vanlige vis. Andre gang senker hun biten i parafin. Biten ligger på en liten plattform som er koblet til en vekt, og vekta måler hvor mye isen veier på plattformen når den ligger nedsenket i parafin. Basert på resultatet kan man beregne isbitens tetthet. Når disse målingene er ferdige skal forskerne la prøvene smelte, og måle deres salinitet.