Daglig rapport - dag 17, 22. juli
Det er ikke bare GoNorth og Kronprins Haakon som skulle komme langt nord i sommer; det tyske forskningsskipet Polarstern hadde planer om å komme helt til 85°N. Men isforholdene i sommer har vært ekstreme, og begge skip må gjøre endringer i planene.
Polarstern og Kronprins Haakon har vært i nærheten av hverandre siden torsdag. Før det var Polarstern litt lengre nord, og sleit seg gjennom isen. På et tidspunkt brukte de 13 timer for å komme seg over en isrygg. Det bør bemerkes at Polarstern er et tyngre skip enn Kronprins Haakon, som skal i utgangspunktet klare seg under enda vanskeligere forhold.
Slik tykk is utgjør ingen fare for skipene, men gjør at de må bruke mye tid – og drivstoff – for å bevege seg. Det typiske mønstret for begge skipene rundt Aurora-området har vært at de har møtt et hinder, brukt lang tid til å komme over den, hatt litt enklere fremgang en liten stund, og møtt neste hinder. I enkelte partier har Kronprins Haakon hatt en gjennomsnittlig hastighet på 0,5 knop (litt under 1 km i timen).
Dette bildet er fra OLEX, skipets navigasjonskart. Det røde sporet hviser hvor Polarstern har vært, mens den gule/brune er KPH sin. De hvite sirklene viser områder der skipene har måttet rykke frem og tilbake for å komme seg over vanskelige ispartier. Bilde: KPH
Tysk forskningsskip Polarstern har vært i nærheten av Kronprins Haakon siden torsdag.
Polarstern har måttet gi opp deler av sitt program, deriblant den seismiske undersøkelsen som den skulle gjøre med bistand fra Kronprins Haakon. En seismisk undersøkelse krever at man beveger seg i en rett linje, ved en konstant hastighet – noe som er rett og slett umulig. I tillegg har ikke Polarstern engang klart å komme seg til området som skulle undersøkes.
Områder som er utilgjengelige for Polarstern er også det for Kronprins Haakon. Kapteinene har snakket sammen de siste timene og foreslått til sine respektive forskningsteam at de to skipene samarbeider på vei sørover. De kan støtte hverandre til de er ute av de vanskeligste isforholdene. Lengre sør er det også is, og det vil fortsatt være mulig å ha forskningsstasjoner på isen.
Kaptein Karl Robert Røttingen følger med på isradaren. Det har han måttet gjøre en god del de siste dagene.
Det vil også være mulig å ta vannprøver, sedimentprøver, og gjøre geologiske undersøkelser med ROV-en, og på denne måten realisere en god del av programmet. Dessverre betyr dette også at noen aktiviteter som skulle skje lengre nord ikke vil bli gjennomført.
Samarbeidet med Polarstern
I går fortalte vi om et spennende ROV-dykk som ble gjort i Aurora hydrotermiske felt. Polarstern bidro til dette dykket med batymetrisk data som kom ROV-teamet til nytte.
Isforholdene gjorde det vanskelig for Polarstern å gjennomføre et oppdrag de hadde: å hente opp åtte sjøbunnsseismometre som ble plassert på bunnen i fjor. Instrumentene er laget på en måte som gjør at de kan flyte opp til overflaten av seg selv når de skal hentes inn. Mekanismen som gjør at den flyter opp fungerte ikke med én av de seismometrene, og toktleder Vera Schlindwein (AWI) fortalte om problemet da hun kom på besøk på Kronprins Haakon for to dager siden.
Toktleder på Polarstern Vera Schlindwein (AWI) fortalte oss om problemene de fikk med å hente opp et seismometer da hun kom på besøk. Også på bildet: Frode Evensen (ROV-team) og Rolf Birger Pedersen (UiB).
Det ble bestemt av forsknings- og ROV-teamene at vi skulle gjøre et forsøk på å hente opp seismometeret for våre tyske venner, siden vi var like i nærheten. Og det fungerte! Like før kl 12 i dag fant ROV-pilotene seismometeret.
Det tyske seismometret ble funnet på sjøbunnen av ROV-teamet. Den lå på nesten 4000 meters havdyp. Bilde: ROV-team
Et par timer etterpå var seismometeret om bord. Det tok ikke lang tid før en takknemlig tysk forsker kom på besøk med helikopter for å se på den og gjør den klar til overlevering når vi møter Polarstern i morgen. Bilde: Christian Katlein (AWI)
På sporet av eldgammelt DNA
I natt ble det tatt en kjerneprøve for NORCE. Senere analyser vil vise hva slags DNA som finnes i den øvre delen av sedimentsøylen, altså den øverste centimeteren av havbunnen. Meningen med undersøkelsen er å lage en database over DNA i havbunnsedimenter, basert på prøver samlet inn far mange forskjellige områder. Denne databasen skal på sikt brukes for å estimere hvor mye is det var i Polhavet under historiske klimaforhold. Tanken er at enkelte arter trives best med is, og andre uten. Eldgammelt DNA i sedimenter kan gi oss ledetråder på hvordan isforholdene på overflaten var i fortiden. Bilde: Katja Häkli (NORCE) tar den øvre delen av en sedimentkjerneprøve.
Første isstasjon
I dag har vi også hatt toktets første isstasjon. Denne rekker vi ikke å si så mye om nå, men vi kan fortelle om den i morgen. På bildet ser vi Renée Mie Fredensborg Hansen (NTNU/DTU) som tar en iskjerneprøve.