^{Figuren over gir en oversikt over hvor de seismiske mottakerne ble plassert. Den viser en 3D-modell av innsamlingsområdet, sett i retning sørøst, med Svalbard i bakgrunnen (i grått). Den sørlige delen av rekken med mottakere er i grunnere vann (200 til 400 meters dybde) mens den nordlige delen er mye dypere (opptil 3800 meters dybde).}

Det blir brukt i hovedsak to forskjellige typer mottakere for undersøkelsene. Ved hver oransje prikk ble det plassert en mottaker fra GEUS laget (DANSEIS). Disse blir heiset ned til vannoverflaten, slippes derfra og synker til bunnen helt av seg selv. Underdelen består av en tung metallramme. Dette gjør både at de synker ned til bunnen og at de holder seg rett vei opp. En av disse mottakerne, den som er lengst nord, ble plassert av ROV-en på grunn av isforholdene på overflaten.

^{Den siste mottakeren som ble plassert, like får sin 3800-meters tur nedover i vannet.}

De gule prikkene viser der UiB sine mottakere befinner seg. For hver gul prikk ble det satt ut to mottakere. Disse ble plassert helt nøyaktig av ROV-en. Ved seismiske undersøkelser, når man vet nøyaktig posisjon til både luftgeværet som sender lydbølgen og mottakeren som registrerer den, kan man beregne med enda mer nøyaktighet hva som befinner seg under havbunnen. Det at det er to mottakere på hver lokasjon garderer mot eventuelle feil, og øker kvaliteten på målingen.

^{Andreas Storebø, ROV-pilot (BSA), i kontrollrommet under et dykk.}

I tillegg til GEUS og UiB sine mottakere ble det også plassert to prototyper utviklet av selskapet Ampseis. Dataene fra disse skal brukes av forskerne, men også av selskapet, for å sammenligne resultatene fra prototypene med resultatene fra de andre seismiske mottakerne.

^{Alexander Minakov, forsker ved UiO, følger med nøye når den siste noden lastes på ROV-en.}

Det er han som bestemte hvor mottakerne skulle plasseres, og figuren under er resultatet av hans arbeid. De hvite strekene til venstre representerer iskanten (med mest is ytterst til venstre, og gradvis mindre jo mer man beveger seg til høyre). Som i forrige figur ser vi hvor UiB sine mottakere ble plassert (ved de gule pilene) og GEUS sine (ved de oransje pilene).

Det Alexander er mest spent på å finne ut er hvor grensa til den europeiske kontinentalmarginen i Arktis befinner seg. Den røde streken er en kandidat, basert på tyngekraftmålinger. Derfor ligger mottakerne tettere mot hverandre i dette området.

Ved å bedre forstå de geologiske prosessene som har skjedd over millioner av år kan vi lære mer om andre endringer som skjer fortere og som kan påvirke oss. Slike endringer kan være utslipp av gass fra havbunnen eller store undervannsskred som kan skape tsunamier.

Værmeldingen

Et lavtrykk har beveget seg over området, og det blåser allerede ganske kraftig i kveld. Uværet vil vare i omtrent et døgn før det begynner å avta. I mellomtiden skal skipet være helt i ro. Seismiske undersøkelser kan ikke utføres når havet er for urolig.

Værmeldingen er spesialbestilt og kommer til broa via satellitt. Siden de nærmeste observasjonsstasjonene er på Svalbard, er værmeldingen noe mindre presis enn den man får på fastlandet. For å bidra til mer nøyaktig værmodellering i området sender skipet en værballong hver dag. Den gjør ulike observasjoner på vei opp og sender informasjonen tilbake til skipet. Derfra sendes værdataen til Tyskland.

IS!

Som nevnt over ble den siste seismiske mottakeren plassert med ROV på grunn av isforholdene. Skipet har nemlig kommet seg til isen, og skal forbli der til været blir bedre.

^{Thomas Funck (GEUS) ser på isen mens han venter på at skipet når punktet der den siste seismiske mottakeren skal settes ned.}

Havglideren

^{En fornøyd Sondre Pedersen (Akvaplan-niva) har fått beskjed fra kontrollsenteret på Kypros om at alt går bra med havglideren som han satte ut i vannet i går. Sondre begynte å jobbe med glideren i sommer, og har hatt noen veldig travle timer i forkant av utsettingen.}

Se alle daglige rapporter fra toktet