Om studien
Ungdom er avhengig av hjelp og ytelser fra helsetjenesten og andre offentlige instanser i lang tid, også etter at kreftbehandlingen er avsluttet. Eksisterende forskning gir heller ikke svar på i hvilken grad behovene for nødvendig oppfølging etter behandlingsperioden er varetatt når ungdommene skal reintegreres i samfunnet. Dette gjelder spesielt offentlige i tjenester utenfor helsevesenet, slik som NAV og utdanningssektoren.
For å finne ut i hvilken grad ikke‐medisinske behov er tilfredstilt både under og etter behandling, må disse først kartlegges. Internasjonal forskning gir oss noen pekepinner på dette. Relativt mange kreftoverlevende opplever etterfølgende kroniske lidelser med senfølger og varig funksjonssvikt. For andre har kreftsykdommen et langtrukket forløp ‐ med flere behandlingsrunder over år, ledsaget av gradvis funksjonstap. For å leve best mulig under disse forutsetningene har kreftpasienter behov for kunnskap om sykdommen, mestring av den og om livet som kreftrammet. Fra tidligere forskning vet vi at de viktigste barrierene som oppfattes som hindre av unge kreftoverlevende var manglende kunnskap både hos de kreftoverlevende selv, men også – overraskende nok ‐ hos helsetjenestepersonell i forhold til langtidsfølgene av kreft. Gjennom dette prosjektet vil vi blant annet undersøke i hvilken grad dette gjelder for unge kreftrammede i Norge i dag. Mer konkret blir problemstillingene følgende:
Disse problemstillingene belyses både gjennom intervjuer med kreftrammet ungdom og gjennom en spørreskjemaundersøkelse som skal ut til ungdom i alderen 18-30 år som har fått en kreftdiagnose etter fylte 10 år. Intervjustudien er gjennomført, og vinteren 2013 ble spørreskjemaundersøkelsen avsluttet. Ønsker du mer informasjon om studien kan du ta kontakt med prosjektleder Marian Ådnanes |
| |