For å finne ut i hvilken grad ikke‐medisinske behov er tilfredstilt både under og etter behandling, må disse først kartlegges. Internasjonal forskning gir oss noen pekepinner på dette. Relativt mange kreftoverlevende opplever etterfølgende kroniske lidelser med senfølger og varig funksjonssvikt. For andre har kreftsykdommen et langtrukket forløp ‐ med flere behandlingsrunder over år, ledsaget av gradvis funksjonstap.

For å leve best mulig under disse forutsetningene har kreftpasienter behov for kunnskap om sykdommen, mestring av den og om livet som kreftrammet. Fra tidligere forskning vet vi at de viktigste barrierene som oppfattes som hindre av unge kreftoverlevende var manglende kunnskap både hos de kreftoverlevende selv, men også – overraskende nok ‐ hos helsetjenestepersonell i forhold til langtidsfølgene av kreft. Gjennom dette prosjektet vil vi blant annet undersøke i hvilken grad dette gjelder for unge kreftrammede i Norge i dag.

Mer konkret blir problemstillingene følgende:

• Hvilke behov har kreftrammet ungdom under og etter behandlingen som ikke er direkte knyttet til den medisinske behandlingen? 
• I hvilken grad er disse behovene ivaretatt? 
• Hvilke tilbud / oppfølging er det eventuelt nødvendig å etablere for å ivareta behovene?

Disse problemstillingene belyses både gjennom intervjuer med kreftrammet ungdom og gjennom en spørreskjemaundersøkelse som skal ut til ungdom i alderen 18-30 år som har fått en kreftdiagnose etter fylte 10 år.

Intervjustudien er gjennomført, og vinteren 2013 ble spørreskjemaundersøkelsen avsluttet.
Publisering fra prosjektet vil i tillegg til en metoderapport bestå av vitenskapelige artikler.
Studien er godkjent av Regional Etisk komite (REK) og meldt inn til NSD.

Ønsker du mer informasjon om studien kan du ta kontakt med prosjektleder Marian Ådnanes