Daglig rapport - dag 15, 28. okt.
Toktets andre seismikklinje ble fullført (nesten helt) natt til fredag. Det mangler bare en liten bit av den nordligste delen. Skipet har nå lagt en del is bak seg og kommet til et lite område med åpent vann. Dette er som en gave for forskningsteamet, det gjør at flere vannprøver kan bli tatt til tross for uværet som truer. Skipet er altså langt nok inn i isen til ikke å bli påvirket av store bølger fra uværet. Dermed blir ventetiden ikke helt bortkastet.
CTD og vannprøver
Tidlig på fredag ble det tatt en CTD-måling av vannet helt ned til bunnen. CTD står for Conductivity, Temperature and Density. Analysen forteller oss hvor mye salt det er i vannet, samt andre data som temperatur, oksygeninnhold og fluoresens. Det siste gir en god indikasjon på hvor mye alger det er i vannet.
Thor-Arne Pettersen (SINTEF) tar en vannprøve på 82 grader nord, den nordligste hittil. Dagens prøve ble tatt på 280 meters dybde. På denne dybden kommer vannet fra Atlanterhavet. SINTEF skal analysere vannet for spor av legemidler og produkter for personlig pleie. Det var også håp om å benytte ventetiden til å ta flere havbunnsprøver, men isdriften sørget for at det ikke skjedde. Vanndybden er på rundt 3800 meter i dette området, og for stor drift betyr at utstyret som senkes ned i vannet kan treffe havbunnen med feil vinkel, noe som kan skape problemer.
Planlegging av neste seismikk-linje
Orlando Martinez Bautista ser på eksisterende data for å lage et forslag på hvor neste seismikkundersøkelse skal foregå. Det er allerede bestemt en linje, men det er en mulighet for at tiden ikke strekker til for å ta hele strekningen. Dermed må det gjøres prioriteringer, og det å se på det eksisterende datagrunnlaget kan hjelpe beslutningsprosessen. Uflaks
De tidlige morgentimene ble preget av en uheldig hendelse for geofysikk-teamet. Hele torsdag og natt til fredag undersøkte skipet en linje med refleksjonsseismikk. Dette er en type seismikk der både luftkanonene og mottakere blir slepet bak skipet. Hele streameren, som det heter, er 300 meter lang.
Rundt kl 4 kom noe is borti streameren. Kanonene ble løftet til overflaten og kabelen ble slitt av. Med andre ord sank streameren i havet og forsvant. Den har en tetthet som er likt sjøvann, så den vil synke sakte og kan drifte en del før den når havbunnen - hvis den i det hele tatt kommer seg så langt ned. I tillegg er den ikke skapt til å tåle trykket på vanndybder under 300 meter. Den beregnes som tapt.
- Det er en del av risikoen med å gjøre seismikk-undersøkelser i is, sier Thomas Funck (GEUS), men det skal en del uflaks til for at noe slikt skal skje.
Han legger til at utstyret er forsikret av toktledelsen. Det er mer streamerkabel om bord, så det vil fortsatt være mulig å undersøke neste linje.
Analyse av sjøisbilder
Siden begynnelsen av toktet har Nabil Panchi (NTNU) vært på observasjonsrommet, på 9. dekk, hver gang det har vært sjøis. Han har nemlig koblet sin PC til en rekke kameraer som tar bilder av sjøisen. Tanken er å trene en algoritme som kan prosessere bilder tatt av passerende skip, og bruke dem til å lage sjøisrapporter helt automatisk.
Denne figuren viser prinsippet bak Nabils prosjekt: bruke en algoritme til å forvandle bilder av sjøis tatt av passerende skip til nyttig informasjon for isgående fartøy. Illustrasjon: Nabil Panchi /NTNU 
Hittil har Nabil brukt skipets kameraer, og egne medbrakte kameraer som er koblet til en PC via skipets lokalnettverk. Men på torsdag gjorde han et forsøk med et GoPro kamera. Fordelen med denne er at den tar 30 bilder i sekundet, og at bildene har høyoppløsning.Hvalfangst nord for Svalbard
Området nord for Svalbard var et ettertraktet hvalfangstområde fra begynnelsen av 1600-tallet til begynnelsen av 1900-tallet.
Hvalfangst nord for Svalbard, Abraham Stork, Rijksmuseum, Amsterdam. I denne perioden ble området jevnlig besøkt av båter fra Frankrike, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Hvalolje og hvalbein var ettertraktede produkter. 
Dette kartet viser en fransk tolkning av et slag mellom franske og nederlandske båter nord for Svalbard, i 1693. Slaget resulterte i at Nederland mistet en tredjedel av hvalfangstbåtene som var i området. Den historiske hvalfangstaktiviteten i området er fortsatt relevant i dag, siden den er kilden til mye av informasjonen vi har om sjøisen i denne perioden.