News

Human Ultra-high field MR: Methods and Application in Neuro-Imaging and Modeling – HUMANI (2024-2028)

HUMANI: F.v: Rektor Tor Grande (NTNU), Pål Erik Goa (NTNU), Maryam Ziaei (NTNU) sammen med rektor Tor Grande og konsernsjef Alexandra Bech Gjørv (SINTEF). Foto: SINTEF/Karoline Ravndal Lorentzen.
HUMANI: F.v: Rektor Tor Grande (NTNU), Pål Erik Goa (NTNU), Maryam Ziaei (NTNU) sammen med rektor Tor Grande og konsernsjef Alexandra Bech Gjørv (SINTEF). Foto: SINTEF/Karoline Ravndal Lorentzen.

Fra Uno, SINTEFs interne nyheter 160525:
Menneskelig nevroavbilding er et svært aktivt forskningsfelt på den internasjonale arenaen. Betydelige ressurser er allokert til både grunnleggende nevrovitenskap og klinisk forskning, spesielt for å møte store samfunnsutfordringer som migrene og den økende belastningen av demens. Norge har ambisjoner om å være en viktig bidragsyter til å løse disse utfordringene, illustrert av Forskningsrådets program "Sentre for klinisk behandlingsforskning", hvor to av de fire sentrene er på hjernesykdom. 

NTNU er vertskap for Norges første og så langt eneste ultra-høyfelts MR-system (7T) godkjent for klinisk bruk, finansiert blant annet gjennom forskningsrådets INFRASTRUKTUR-program etter søknad fra NORBRAIN-konsortiet ledet av Kavli-instituttet og Edvard Moser. 

Hovedformålet med HUMAMI er å være en tverrfaglig møteplass for forskere innen human nevroavbilding og modellering, spesielt knyttet til brukere av ultra-høyfelt MR og det norske 7T MR-senteret. 

Målet med å etablere Gemini-senteret er å fremme vitenskapelig samarbeid, bygge kompetanse og kvalitet i forskning, generere nye forskningsideer og strategisk utvikle 7T MR-infrastrukturen.

I denne alderen skal vi rett og slett bli dårligere til å bruke hodet

Maryam Ziaei er hjerneforsker ved NTNU. Hun mener funnene i den nye studien gir håp for framtiden.Foto: NTNU / NTNU
Maryam Ziaei er hjerneforsker ved NTNU. Hun mener funnene i den nye studien gir håp for framtiden.Foto: NTNU / NTNU

I den nye studien fra USA har forskerne analysert hjernen til mer enn 19.000 mennesker. De har blant annet sett på kommunikasjonen mellom ulike regioner i hodet.

Det de fant var at man i gjennomsnitt ser en negativ endring omtrent midt i 40-årene.

Og årsaken? Resultatene tyder på at når hjernen vår eldes, har insulin en redusert effekt på nervecellene. Noe som igjen betyr at mindre glukose tas opp som energi og at hjernens signaler lettere blir brutt.

 —Disse funnene er svært verdifulle, sier Maryam Ziaei. Hun er hjerneforsker ved NTNU i Trondheim.

—Dette gir et klarere bilde av hvordan metabolsk helse er intrikat knyttet til hjernens funksjon. Funnet kan bane vei for nye strategier for å forhindre eller forsinke kognitiv nedgang.

Og det beste av alt – de amerikanske forskerne mener å ha funnet noe som kan hjelpe. Les mer hos NRK

Enhanced LC-dlPFC Connectivity: Boosting Emotional Resilience and Cognitive Function in Aging

Ill.: NTNU

Brain adaptiation for emotional resilience: Promoting healthy aging relies on how the brain adjusts to cognitive and emotional challenges over time. Our study reveals that older adults exhibit increased activity in the locus coeruleus (LC), a key region for attention and arousal, and stronger connections between the LC and the dorsolateral prefrontal cortex (dlPFC) during tasks involving emotional ambiguity. Using our NTNU 7T ultra-high-field imaging facility, we found that this heightenede LC-dlPFC connectivity is associated with improved mental well-being. These findings highlight the brain's adaptive mechanisms that enhance emotional resilience and congnitive function, offering valuable insights into supporting healthy aging.

Dave A, Ye S, Bätz LR, Lan X, Jacobs HIL, Ziaei M: Age-related increase in locus coeruleus activity and connectivity with prefrontal cortex during ambiguity processing, bioRxiv, Dec. 21, 2024.