|
Hammerseng BRL
Terrasserte lavblokker, 1972
Hammerseng borettslag på Lillehammer har totalt 32 leiligheter fordelt på to terrasseblokker. Hver blokk har 3 etasjer i tillegg til parkering i deler av underetasjen. I 1. etasje er det 4 leiligheter, samt tilfluktsrom og boder, mens i 2. og 3. etasje er henholdsvis 8 og 4 leiligheter. 12 av leilighetene er rundt 100 m², mens 4 er rundt
Tilstanden til terrasseblokkene er noe slitt, og det vil uansett energiambisjoner være aktuelt å utbedre fasaden, deriblant skifte ut eternittplatene med annen type utvendig kledning samt skifte vinduer. Det er også problemer knyttet til de etterisolerte gavlfasadene der pussen har løsnet flere steder.
SINTEF Byggforsk har vurdert to alternative utbedringsalternativer i tillegg til en vanlig renovering som normalt ville ha vært utført dersom renovering var vedtatt. Den mest ambisiøse tiltakspakken omfattet bl.a. betydelig tilleggsisolering og eliminering av kuldebroer også ved vanskelig tilgjengelige områder, passivhusvinduer og balansert ventilasjon med 80 prosent varmegjenvinning. Tiltakene ville kunne redusere oppvarmingsbehovet med nesten 90 prosent. Årlig totalt energibehov ville gå ned fra 267 til 95 kilowattimer per kvadratmeter, som det vises på diagrammet under.
Beboerne på generalforsamlingen valgte imidlertid ikke den mest ambisiøse løsningen, men en vanlig rehabilitering uten spesielle ambisjoner. Dette har sin bakgrunn bl.a. i at beregningene tar utgangspunkt i bygningens teoretiske energibehov, forutsatt standardiserte inndata for antall beboere, brukervaner, utstyr osv.
I teorien har bygget et høyt forbruk, mens faktisk forbruk ligger betydelig lavere enn forventet. Dette skyldes trolig primært at de som bor i leilighetene bevisst styrer forbruket effektivt i forhold til om man er tilstede (eksempelvis slukker lys og reduserer innetemperatur når man forlater leiligheten). Mange er eldre og er vant til nøktern standard mht. energibruk. I tillegg bor det én til to personer i hver leilighet, der alle disse er godt voksne og ikke en familie på fire, som beregningsstandarden baseres på. Dette innebærer trolig at energiforbruket til varmtvann også er betydelig lavere enn det som er forutsatt i beregningene. Dessuten er det ikke usannsynlig at enkelte ikke har hele leiligheten oppvarmet til 21 grader på dagtid. Antakelig holdes noen rom som ikke daglig er i bruk, ikke like varme som resten av leiligheten. Mange bruker også ved, som ikke er synlig i strømregningen.
Det såpass lave faktiske forbruket (antydes 130-150 kWh/m² + ved) medfører at lønnsomhet knyttet til energibesparelser ut fra de teoretiske beregningene ikke holder stikk i virkeligheten. Potensialet er altså større i teorien enn i virkeligheten. Hva som skjer når det flytter inn nye, yngre beboere, er derimot et annet spørsmål. Andre vaner og komfortkrav kan snart vise at en ambisiøs rehabilitering ville være lønnsom under disse nye forutsetningene – men nå er den kanskje blokkert etter en vanlig rehabilitering som ennå ikke er nedbetalt.
Også andre forutsetninger var ikke optimale i prosjektet. F.eks. har beboerne inntekt under gjennomsnittet – ikke over, som det ble antatt i starten. Inntektssterke mennesker er ofte mer motivert for ambisiøse mål. Dessuten hadde styret i de siste årene redusert husleien i takt med nedbetalingen av fellesgjelden. Slik hadde de ikke bygd opp reserver for vedlikehold eller egenkapital for renovering, og alle større rehabiliteringstiltak måtte nødvendigvis medføre betydelig økt husleie. Økningen i prosent virket skremmende høy. Ikke alle i styret var like entusiastiske heller. Faktisk stemte bare to av fire for den mest ambisiøse løsningen. Ikke minst var det uklart for borettslaget hvor mye de kunne forvente å få fra Husbanken, Enova og leverandørene – i motsetning til prosjektet Myhrerenga hvor det var et uttalt mål fra starten av at de månedlige kostnader ikke skal bli høyere enn ved ordinær rehabilitering.
Les mer om Hammarseng BRL her:
|
| |
