De første resultatene

Publisert søndag 11. desember 2016

De første resultatene fra Best Vent ble lagt frem på prosjektets partnermøtet hos Sintef Byggforsk i november. – Vi er godt fornøyd med årets store forsøksuke, sa seniorforsker Sverre Bjørn Holøs.

PARTNERMØTE: - Vi fant indikasjoner på endret prestasjon ved de høyeste CO2-nivåene, spesielt i slutten av en undervisningstime, sa seniorforsker i Sintef, Sverre Bjørn Holøs, da Best Vent-prosjektets første forskningsresultater ble lagt fram under partnermøtet 16. november. (Foto: Synnøve Prytz Berset)
PARTNERMØTE: - Vi fant indikasjoner på endret prestasjon ved de høyeste CO2-nivåene, spesielt i slutten av en undervisningstime, sa seniorforsker i Sintef, Sverre Bjørn Holøs, da Best Vent-prosjektets første forskningsresultater ble lagt fram under partnermøtet 16. november. (Foto: Synnøve Prytz Berset)

Onsdag 16. november var partnerne i Best Vent-prosjektet
samlet for å høre de første resultatene fra det fireårige
forskningsprosjektet som har som mål å finne beste ventilasjonsstrategi
for godt inneklima og lav energibruk.

Prestasjonstester

I uke 40 gjennomførte forskningsprosjektet Best Vent forsøk og målinger i «feltlaboratorium» ved Fernanda Nissen skole. Her testet de ulike ventilasjonsstrategier og NILU foretok målinger for å se effektene disse hadde på inneluften.

Det ble gjennomførtprestasjonstester med hjelp av studenter fra HiOA. Testene viser hvordan de ulike ventilasjonsstrategiene påvirket oppfattet luftkvalitet, inneklimarelaterte symptomer og prestasjoner.

– Det var vanskelig å fange opp prestasjonseffekter. Vi fant indikasjoner på endret prestasjon ved de høyeste CO2-nivåene, spesielt i slutten av en undervisningstime. Men vi fant også at læringseffekten på testene våre var høyere enn forventet. Vi vil se nærmere på læringseffekt og ta høyde for dette i forbedret metode i neste forsøksrunde, sa seniorforsker ved Sintef, Sverre Bjørn Holøs.

Oppfattet luftkvalitet når rom tas i bruk

Forskningsteamet gjennomførte også forsøk hvor de samme studentene skulle rapportere opplevd luftkvalitet i 20 ulike klasserom i det de kom inn i rommet. Tre av rommene var «samarbeidsrom», to var rom med tilførte skotøy (moderat luftkilde) og resten var vanlige klasserom. Alle hadde stått tomme i flere dager.

Her skulle man se hvordan testpersonene reagerte på henholdsvis mye, middels og lite lufttilførsel. Testpersonene gikk inn enkeltvis inn og vurderte luftkvaliteten på en skala fra -1 til +1 i løpet av 1-2 minutter.

– De fleste resultatene har ganske tydelige trender, men man må ha et bra antall personer for å kunne si noe sikkert med denne metodikken, som innebærer en subjektiv måling av luftkvalitet, forklarte Holøs.

– Det generelle inntrykket er at forsøkspersonene opplever en forskjell mellom høy, middels og lave luftmengder, sa Holøs. Vi er fornøyd med denne metodikken og vil trolig bruke den igjen.

NILU-målinger

For å sjekke hvilken effekt ulike ventilasjonsstrategier hadde på inneklima gjennomførte NILU en rekke målinger av fysiske parameter, partikler og konsentrasjon av noen kjemiske forbindelser.

– Vi trenger flere forsøk for å hente inn mer statistisk informasjon, sa forsker Matthias Vogt ved NILU, men første testuke har vært vellykket. Vi ser hvordan personer påvirker partikkelnivå, og når ventilasjonen slås av, ser vi både oppbygging av aceton, formaldehyd og acetaldehyd.

– Dette viser at ventilasjonen er veldig viktig, påpekte seniorforsker Susana López-Aparicio ved NILU, både for nivå av partikler og andre forurensninger.

NILU: Her fortalte Matthias Vogt ved NILU om målingene de gjennomførte under Best Vents første testuke. (Foto: Synnøve Prytz Berset)
NILU: Her fortalte Matthias Vogt ved NILU om målingene de gjennomførte under Best Vents første testuke. (Foto: Synnøve Prytz Berset)

Nytt verktøy

Best Vent-prosjektet ønsker å lage et digitalt verktøy for å beregne luftmengde.

– Vi har planer om å lage verktøy for å anta nivå av forurensninger i rom (gasser og partikler) basert på kjente forurensningskilder, ventilasjonsparametere og bruksmønster, sa seniorforsker Kari Thunshelle ved Sintef Byggforsk. Erfaringene fra feltforsøk vil gi viktig kunnskap inn i dette arbeidet.

I den innledende fasen skal de se på eksisterende verktøy og samle inn ønsker fra bransjen.

– Vi har tenkt å starte for alvor nå i 2017. Send gjerne kommentarer, eksempler og ønsker i forkant, sa Thunshelle.

Prosjektvarighet:

01.01.2016 - 31.12.2019