Til hovedinnhold
Norsk English

Setter lukkede merder på knallhard prøve

Forskerne testet fem ulike merdesystemer, alt fra stive merder i betong til fleksible merder i glassfiber. Foto: Ingvil Snøfugl.
Forskerne testet fem ulike merdesystemer, alt fra stive merder i betong til fleksible merder i glassfiber. Foto: Ingvil Snøfugl.
Lukkede merder kan løse flere av utfordringene havbruksbransjen sliter med i dag. Men slike konstruksjoner må tåle kraftige bølger - både inni og utenfor. Nå testes teknologien i Skipsmodelltanken ved SINTEF i Trondheim.

− Dersom næringen ikke klarer å løse utfordringen med lus, kommer man ikke utenom lukkede merder, sier Gunnar Nybø, fra Marine rådgivingstjenester.

Nylig ble flere ulike lukkede merdsystem testet i Skipsmodelltanken på Tyholt i Trondheim. SINTEF har aldri før gjennomført så omfattende forsøk på lukkede merdsystem. For denne type konstruksjoner er ennå lite brukt, derfor ønsker havbruksbransjen å vite mer om hvordan de fungerer.

Testet fem ulike systemer

− Vi har testet stive system, semifleksible- og helt fleksible system for å finne ut hvordan de blir påvirket av bølger både utenfor og inn merden. Vi har til sammen testet fem ulike system, sier forsker David Kristiansen i SINTEF Ocean.

Forskerne har delt inn lukkete merdsystem i tre ulike kategorier: Helt stive konstruksjoner som vanligvis er laget av betong eller stål, delvis fleksible lukkete merder som ofte er laget av glassfiber, og til slutt helt fleksible system som er laget av fiberarmerte duker.

Den store fordelen med lukkete merdsystem er at lusa holder seg utenfor merden. På larvestadiet transporteres lusa med vannmassene. I en åpen merd vil lusa da komme rett inn gjennom nota og feste seg på fisken. Når den fester seg på laksen, vil den gjerne formere seg og larvene spres videre til neste anlegg. Lukkete anlegg vil sette en stopper for dette, siden lusa ikke kommer seg inn i merden. Men samtidig er denne typen konstruksjoner følsomme for bølger.

− En stiv modell får størst bølger inni, mens den fleksible modellen ikke får like store bølger inni. Den fleksible får likevel andre effekter, som at selve modellen deformerer seg mer i bølger, sier forsker, Kristiansen. 

− Hva er det viktig å tenke på for de som skal bruke slike system?

− Det er viktig å kartlegge egenperiodene til systemet (dvs. hvilke bevegelser som gir mye skvulping inni merden), slik at man kan ta hensyn til det når man dimensjonerer. For interne bølger skaper ekstra belastning på konstruksjonen. Dersom interne bølger får anledning til å bygge seg opp kan belastningene bli så store at konstruksjonen tar skade. I verste fall kan dette medføre at fisken rømmer, sier forskeren. 

Problemet lakselus:

  • Skaper sår i huden og vevet på fisken
  • Gjør at oppdretterne må avluse fisken
  • Avlusning er en ekstra påkjenning for fisken
  • Lakselus formerer seg raskt i en fiskemerd
  • Spres videre med strømmen til andre merder og anlegg
  • Kommer inn gjennom nota i åpne merder
  • Lukkete merdsystem stenger lusa ute

En del av framtidas anlegg

Det er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) som har finansiert modellforsøkene hos SINTEF Ocean.

− Denne typen konstruksjoner er forholdsvis ny, hvor du har et stort vannvolum inni den lukkete merden.

− Vannbevegelsen på innsiden av en lukket merd kan gi veldig store krefter og kanskje være et risikopunkt i forhold til belastning og skade, sier Kjell Maroni, fagsjef i FHF.

Han mener det er på høy tid å øke kunnskapsnivået rundt lukkede anlegg:

− Det er noen som har holdt på i åtte til ti år og testet noen konsepter. De har klart å produsere fin fisk, men møter stadig nye problemer som de ikke har forutsett med begroing, slitasje og andre ting. Det er et stykke frem før dette blir det store, kommersielle, nye valget. Men jeg tror at lukkede merdsystem blir en del av fremtidens anlegg, sier Maroni.