Til hovedinnhold
Norsk English

Koronatiltakene oppleves mest inngripende for unge

Unge mellom 19 og 29 år er i en periode av livet der mye skjer, både når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv. Derfor oppleves smitteverntiltakene ekstra belastende. Illustrasjonsfoto: iStock
Unge mellom 19 og 29 år er i en periode av livet der mye skjer, både når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv. Derfor oppleves smitteverntiltakene ekstra belastende. Illustrasjonsfoto: iStock
En ny undersøkelse viser at unge mellom 19 og 29 år som hadde mindre sosial kontakt på grunn av koronatiltakene, opplevde lavere livskvalitet enn eldre.

Et av de nasjonale tiltakene fra starten av koronapandemien i midten av mars var minst mulig sosial kontakt. Når Norge nå er inne i andre smittebølge maner helsemyndighetene til dugnad for å snu økende smittetall. På ny er anbefalingene at vi holder oss mest mulig hjemme, og har minst mulig sosial kontakt med andre.

En undersøkelse gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI) og SINTEF i juni, tyder på at det er vanskeligst for unge å etterleve disse restriksjonene.

Påvirket sosial kontakt ulikt

Nærmere 12000 personer fra Nordland og Agder deltok i undersøkelsen som ser på hvordan befolkningen ble påvirket av koronapandemien.

Forskerne undersøkte blant annet hvordan første fase av koronapandemien påvirket mengden sosial kontakt i ulike aldersgrupper fra 19 år og oppover, og hvilken betydning man opplevde at mindre sosial kontakt hadde for deres livskvalitet.

Unge i aldersgruppen 19-29 år skilte seg fra øvrige aldersgrupper ved at vesentlig færre oppga at de hadde mindre sosial kontakt på grunn av korona. Mens halvparten hadde mindre sosial kontakt, oppga godt over 60 prosent i øvrige aldergrupper dette. I den yngste aldersgruppen oppga 6,5 prosent at de hadde mer sosial kontakt, sier SINTEF-forsker Marian Ådnanes.

70 prosent fikk lavere livskvalitet

Også når det gjelder betydning av mindre sosial kontakt for livskvalitet, skiller de unge seg fra de eldre. Blant unge i aldersgruppen 19-29 år som hadde mindre sosial kontakt, oppga så mye som 70 prosent at dette hadde ført til lavere livskvalitet. Blant personer over 40 år, svarte litt over halvparten at mindre sosial kontakt hadde ført til lavere livskvalitet. 

At ungdom i større grad opplever dårligere livskvalitet av det å ha mindre sosial kontakt, skyldes nok ganske enkelt at det er viktigere for dem enn for eldre, sier Ådnanes.

Hun understreker at unge mellom 19 og 29 år er i en periode av livet der mye skjer, både når det gjelder utdanning, arbeid og sosialt liv.

Derfor er det forståelig at de opplever det mer belastende å ikke kunne treffe venner og for eksempel medstudenter i den grad og i det omfang de gjorde før koronaen inntraff, sier SINTEF-forskeren.

Gir innsikt

Resultatene fra undersøkelsen fra Folkehelseinstituttet og SINTEF vil gi kunnskap om konsekvenser av koronapandemien, og hvordan befolkningen og samfunnet vårt reagerer på denne type kriser.

Les mer om hvordan første bølge av koronapandemien påvirket bruk av helsetjenester, og hvordan det endret arbeidssituasjonen til folk.

 

Utforsk fagområdene

Kontaktperson