Til hovedinnhold

Nytt samarbeid mellom Norvax og SINTEF

Covid-19 startet et kappløp for å finne vaksiner som kan sette en stopper for pandemien. Pandemien har satt norsk beredskap på en ekstrem prøve og har synliggjort at vi må øke vår beredskap i møte med fremtidige prøvelser.

Seniorforsker Sven Even Borgos er en av SINTEFs forskere som jobber med utviklingen av mRNA-vaksiner. Foto: Geir Mogen

Norvax etablerer nå en ny vaksinefabrikk på norsk jord, i hjertet av Sandefjord, der de skal bidra til å styrke norsk vaksineberedskap.  I juni 2021 innvilget Norges forskningsråd et innovasjonsprosjekt som gjorde det mulig for SINTEF og Novax å starte et prosjektsamarbeid.

Prosjektet har fått navnet "Development of a lipid nanoparticle platform for mRNA formulation" og varer i 2,5 år. I dette prosjektet skal det utvikles såkalte lipid-nanopartikler som brukes i mRNA-vaksiner (messenger ribonucleic acids).

Skal utvikle nanopartikler som beskytter mRNA

mRNA er kroppens budbringer som forteller cellene hvilke proteiner som skal produseres. Proteiner står sentralt i alt liv og er ansvarlig for det meste som skjer i kroppen vår.  Når vi setter en mRNA-vaksine, injiseres den genetiske koden til enkelte virusproteiner inn i muskelcellene våre.

mRNA instruerer kroppens celler slik at de lager kopier av virusproteinene. Immunforsvaret vil gjenkjenne disse proteinene som fremmed virus og bygger opp immunitet. Hvis man på et senere tidspunkt får samme virus i kroppen, er immunforsvaret godt rustet til å bekjempe virusinfeksjonen på egen hånd.

Men mRNA i seg selv er skjør, og vil raskt bli brutt ned av kroppens forsvar. For at mRNA skal få mulighet til å gi beskjeder til kroppens celler, pakker vi inn mRNA i nanopartikler som beskytter dem mot nedbryting. Slik klarer mRNAet å komme uskadd frem til cellene hvor det skal gjøre jobben sin.

– Hvis vi lykkes med å utvikle en ny lipid-nanopartikkel som kan brukes i mRNA-vaksiner, vil Norvax være i stand til å utvikle og produsere vaksiner på norsk jord, forteller forskningsleder Sjoerd Hak.

Covid-19 baner vei for nye medisiner

Men mRNA har flere bruksmuligheter enn vaksiner. Det kan også brukes for å behandle ulike sykdommer.

– I SINTEF jobber vi aktivt med å utvikle nye RNA-baserte nanomedisiner til behandling av kreft og hjerte- og karsykdommer. mRNA kan bli brukt til både vaksiner og terapi, og har et enormt potensial for å kunne hindre og helbrede sykdom på verdensbasis, sier forskningsleder i SINTEF Sjoerd Hak.

Sjoerd er forskningsleder i avdeling for Bioteknologi og nanomedisin– en avdeling med ekspertise innen medisinsk teknologi og nanomedisin og med tilgang på laboratorier der tester kan kjøres raskt og med høy presisjonsgrad.

– Covid-19-vaksinene er et eksempel som illustrerer at utviklingen på dette området går svært raskt, og vi er glade for å nå kunne støtte norsk næringsliv i kunnskapskappløpet for fremtidens effektive og trygge medisiner, forteller Sjoerd Hak.

Norske vaksiner med kort leveringstid

Med SINTEFs faglige støtte i innovasjonsprosjektet skal det nå gjøres et forsøk på å utvikle en 'norsk mRNA vaksine'. SINTEFs viktigste rolle blir å lage nye og stabile lipid-nanopartikler for mRNA på labskala.

Det vil bli laget mange typer nanopartikler med ulik "oppskrift". Disse ulike variantene blir deretter karakterisert slik at vi får kartlagt blant annet størrelse og kjemiske egenskaper.

Siden mRNA-vaksiner og bruken av nanopartikler innen medisinteknologi er en helt ny teknologi, finnes det per i dag ingen standardisert metodikk for karakterisering. En viktig oppgave under dette samarbeidet vil være å utvikle ny og tilpasse eksisterende metodikk slik at vi klarer å identifisere egenskapene vi er ute etter. Et viktig krav til denne metodikken er at den er overførbar og kan fungere som en kvalitetskontroll i en industriell vaksineproduksjon, dersom produksjonen skal skaleres opp.  

– Gjennom hele prosjektet vil vi kontinuerlig tilpasse vår metodikk med oppskalering i tankene slik at vi legger et godt grunnlag for den industrielle vaksineproduksjonen Norvax satser på, sier Sjoerd Hak.

Når vi har kommet fram til nye og stabile mRNA-nanopartikler vil de bli testet i cellekulturer. Der vil vi utelukke eventuelle toksiske effekter, og undersøke hvor effektivt nanopartiklene klarer levere funksjonell mRNA inn i cellene. De variantene som er ikke-toksiske og klarer levere mest mulig mRNA effektivt vil så bli testet in vivo for å finne ut av om de egner seg som vaksine.

– Vi er svært glade for at SINTEF vil samarbeide med oss for å etablere en plattform for mRNA-vaksiner. Kompetansen og erfaringen forskerne i SINTEF har vil være avgjørende for at vi raskt kan bygge kapasitet på utvikling av nye vaksiner og bidra til å gjøre Norsk Vaksinefabrikk konkurransedyktig internasjonalt, sier Peter Jensen, administrerende direktør i Norvax.

Publisert tirsdag 27. april 2021
Forskningsleder
452 13 703