Sammendrag
SINTEF har siden åttitallet foretatt forvitringsstudier på en rekke oljetyper (både norske og utenlandske). Hovedmålsettingen med disse forvitringsstudiene har vært å predikere oljenes forvitringsegenskaper dvs. hvordan de oppfører seg på sjøen ved et eventuelt oljesøl (fordamping, emulgering, naturlig dispergering etc). Det ble i perioden 1997-99 utført et multivariabelt korrelasjonsstudie for Statoil av oljers sammensetting
(Crude Assay (CA) data) og forvitringsegenskaper (data fra laboratoriestudier) som var generert hos SINTEF fram til 1997 (19 utvalgte oljetyper). En modell som beregner de input-data som SINTEFs Oil Weathering Model (OWM) trenger for å predikere oljens forvitringsegenskaper når forvitringsdata fra laboratoriet ikke er tilgjengelig, er etablert. Denne modellen ble også utvidet med et kalibreringssett bestående av 58 oljer gjennom et prosjekt finansiert av Statoil i 2005.
Prosjektet beskrevet i denne rapporten har styrket modellen og gjort den mere generell, dvs gjeldene for en større gruppe av oljer ved å utvide kalibreringssettet til 141 oljer inkludert rafineriprodukter. Dette gjør at forvitringsegenskaper også for bunkersoljer kan predikeres basert på enkle parametre (viskositet, voks/asfalten, tetthet, stivnepunkt og kokepunktsprofilen).
For å forbedre denne muligheten til å bruke SINTEF OWM direkte har dette prosjektet fokusert på:
1. Inkludere flere oljetyper/forvitringsstudier for å få flere oljer (totalt 141) i de enkelte klassene
2. Dele oljene inn i klasser (med/uten stivnepunktsproblemer, raffineriprodukter, meget voks/asfaltenrike) og predikere egenskapene innbyrdes i de enkelte klassene
3. Brukergrensesnitt med "warning messages" som gjør at modellen ikke kan brukes utenfor det området den er kalibrert for, samt angir forventet kvalitet på prediksjonene og "guiding messages" som hjelper brukeren å forstå hvordan CA-dataene kan brukes optimalt.
4. Det er ikke mulig å predikere forvitringsegenskaper basert på CA data fra lette raffeneriprodukter og kondensater.
5. Ny funksjonalitet "Find model oil" som rangerer oljer i oljedatabasen etter likhet med oppgitte CA data.
(Crude Assay (CA) data) og forvitringsegenskaper (data fra laboratoriestudier) som var generert hos SINTEF fram til 1997 (19 utvalgte oljetyper). En modell som beregner de input-data som SINTEFs Oil Weathering Model (OWM) trenger for å predikere oljens forvitringsegenskaper når forvitringsdata fra laboratoriet ikke er tilgjengelig, er etablert. Denne modellen ble også utvidet med et kalibreringssett bestående av 58 oljer gjennom et prosjekt finansiert av Statoil i 2005.
Prosjektet beskrevet i denne rapporten har styrket modellen og gjort den mere generell, dvs gjeldene for en større gruppe av oljer ved å utvide kalibreringssettet til 141 oljer inkludert rafineriprodukter. Dette gjør at forvitringsegenskaper også for bunkersoljer kan predikeres basert på enkle parametre (viskositet, voks/asfalten, tetthet, stivnepunkt og kokepunktsprofilen).
For å forbedre denne muligheten til å bruke SINTEF OWM direkte har dette prosjektet fokusert på:
1. Inkludere flere oljetyper/forvitringsstudier for å få flere oljer (totalt 141) i de enkelte klassene
2. Dele oljene inn i klasser (med/uten stivnepunktsproblemer, raffineriprodukter, meget voks/asfaltenrike) og predikere egenskapene innbyrdes i de enkelte klassene
3. Brukergrensesnitt med "warning messages" som gjør at modellen ikke kan brukes utenfor det området den er kalibrert for, samt angir forventet kvalitet på prediksjonene og "guiding messages" som hjelper brukeren å forstå hvordan CA-dataene kan brukes optimalt.
4. Det er ikke mulig å predikere forvitringsegenskaper basert på CA data fra lette raffeneriprodukter og kondensater.
5. Ny funksjonalitet "Find model oil" som rangerer oljer i oljedatabasen etter likhet med oppgitte CA data.