Sammendrag
Resultater fra ICCS-undersøkelsene presenteres ofte ut fra kjennetegn ved hele populasjonen. Men er populasjonen enhetlig, bare med en stor variasjon når det gjelder holdninger til demokrati og medborgerskap? I dette kapittelet har jeg undersøkt om det ikke finnes en underliggende gruppestruktur blant ungdommer som tydelig skiller dem når det gjelder verdier og holdninger. Dette er en analysestrategi som i liten grad har vært brukt på ICCS-dataene tidligere.
Dataene fra ICCS 2022 er i dette kapittelet analysert ved hjelp av en gruppeanalyse («Cluster analysis»). Resultatene av analysen viser at norske ungdommer kan tilordnes fire ulike grupper hvor det er signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjelder alle 30 indeksene som måler holdninger i ICCS. Det er også store forskjeller mellom gruppene når det gjelder ungdommenes bakgrunn, som sosio-økonomiske forhold, hvilke forventninger de har til sin utdanning, og religiøs tro.
Forskjellene mellom de fire når det gjelder de holdninger som ICCS måler, er størst for spørsmålet om like rettigheter for ulike etniske grupper. Når det gjelder bakgrunnsforhold, er forskjellen mellom gruppene tydeligst for sosioøkonomiske og kulturelle forhold, skår på kunnskapstesten i ICCS og i en viss grad spørsmålet om religiøs tilknytning.
Jeg reiser spørsmålet om hvordan skolen kan møte utfordringen med at ulike ungdomsgrupper er bærere av ulike verdier og holdninger til demokrati og medborgerskap.