Skal utvikle ny lunge-GPS

Februar 2018: Sykehuset Levanger skal være med og utvikle ny programvare som skal gi bedre undersøkelser for lungekreft.

GPS-teknologi for lungekreftdiagnostikk. Foto: Johan Arnt Nesgård, TrønderAvisa

Oppstart av nasjonal studie - nytt planleggingssystem for bronkoskopi (Fraxinus)

Fra 1. april skal Sykehuset Levanger være en sentral deltaker i en nasjonal klinisk studie som går på navigasjon av prøvetakings-utstyr ved lungekreftdiagnostikk.

Vi har utviklet en GPS som kan sammenlignes med den vi har i bilen, som skal sikre at legene er på riktig vei når de skal ta nødvendige prøver for å gi svar på om pasientene har kreft eller ikke.

Det er overlege og doktorstipendiat Hanne Sorger ved Medisinsk avdeling som deltar i studien på vegne av Sykehuset Levanger.

En tynn ultralydprobe sendes gjennom et bronkoskop og ut mot der svulsten sitter. Da får legen et mye tydeligere bilde av svulsten, og kan bekrefte underveis at instrumentene faktisk er på riktig plass når vevsprøvene tas. Prøvetakingen blir langt mer treffsikker, og pasienten trenger færre undersøkelser for å stille riktig diagnose. Dette betyr også at pasientene får riktig behandling raskere.

Koordinator for USIGT, sjefforsker Thomas Langø, var på Sykehuset Levanger sist uke for å se utstyret i bruk ved kliniske undersøkelser. Han skal være med i arbeidet med pilotprosjektet ved Sykehuset Levanger.

Vi er i ferd med å utvikle en GPS-programvare, hvor hele luftveisystemet blir kartlagt. Ved bruk av denne programvaren blir det også lettere å ta prøver lenger ut i lungevevet, hvor det er mange veier og lett å styre prøvetakingsutstyret feil.

I denne programvaren skal et detaljert kartbilde av luftveiene og lungene komme i 3D, og det vil også ha en minnefunksjon, slik at man kan gå tilbake og se undersøkelsen i ettertid. Det gjør også at det kan journalføres hvordan undersøkelsen ble gjennomført, og hvor prøven ble tatt.

Det siste vil være et enormt framskritt for pasientsikkerheten. Fram til i dag er det kun legen som kan gi svar på hvor vevsprøvene er tatt, og ved bruk av gammel teknologi er risikoen for å sikte feil større. Og det lar seg heller ikke dokumentere på samme vis.