Ole Wærnes
Forskningssjefen for Avdeling Prosessteknologi, SINTEF Materialer og kjemi.

Tekst og foto: Bjørg Hernes

Ole Wærnes tok sin doktorgrad ved Uorganisk kjemi i 1981. Dette arbeidet besto blant annet av å studere løselighet og diffusjon av klor i saltsmelter i forbindelse med Hydros magnesiumprosess.

Jeg var tidlig med og startet opp Spung (Statlig program for utnyttelse av naturgass) sammen med Per-Erling Frivik og Arne M. Bredesen. Min oppgave var blant annet å koordinere SPUNG-aktiviteten rundt kjemisk konvertering, forteller Wærnes. Nå er et nytt nedstrømsprogram for gass, GASSMAKS, på gang. Målet må være at dette blir like vellykket for norsk industri som SPUNG ble.

I dag er han forskningssjef for Avdeling Prosessteknologi, som er en av de større SINTEF-avdelinger.

- Da jeg begynte i SINTEF var jeg med og utviklet en prosess for framstilling av aluminiumsoksid, som er et råstoff til elektrolyse av aluminium, fra det norske mineralet anortositt. Det ble bygget et pilotanlegg på IFE som produserte ett kilo aluminiumsoksid i timen. Det var et artig prosjekt. Budsjettet var på 80 millioner 1980-kroner, så det var ganske stort.

- Det er store endringer siden den gang, men miljøet er det samme, synes han.

- Vi har nå mange store og spennende aktiviteter rundt CO 2 i avdelingen. Avdelingen har vært aktiv inn mot Gassteknisk senter helt fra starten av, da det ble søkt om SIP’en på CO 2. Jeg var også med helt i starten, sammen med Nils A. Røkke og Olav Bolland, da vi planla den første EU-søknaden.

- At miljøet rundt GTS skal bidra til å virkeliggjøre Jens Stoltenbergs visjon om en norsk ”månelanding” innenfor CO 2-behandling, er både spennende og utfordrende. Jeg håper og tror at vi kommer fram til gode løsninger med basis i SINTEF/NTNU-miljøet, som er helt i toppen internasjonalt. Vi ønsker sterkt å bidra til å utvikle Mongstad til å bli et testsenter for ulike typer prosesser for CO 2-rensing.

- Vi har et nært og godt samarbeid på CO 2-siden med professor Hallvard Svendsen på Institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU. Eksternt samarbeider vi blant andre med både Statoil og Aker Kværner.

I 1994 jobbet Wærnes noen uker for UNIDO i Kina, med base i Beijing.

- Vi så på tiltak mot industriell forurensning av bekker, elver og grunnvann.

- Kineserne spiser jo både hund og katt, og vi trodde at vi hadde spist kattekjøtt mens vi var der. Dagen etter ble det imidlertid sagt at det visstnok bare var kanin, så da var det ikke fullt så ”eksotisk” lenger, ler han.

PRIVATMANNEN

Ole Wærnes ble født i Hegra i Nord-Trøndelag og bor nå på Tyholt i Trondheim. Der deler han hus med Aud Wærnes, som er forskningssjef på Metallurgi. Sammen har de en datter på 23 som studerer økonomi.

Familien har hytte i Rugldalen, og Wærnes forteller at han er glad i fjellet, sommer som vinter. Han går gjerne tur i fjellet med hytta som base; mye på ski om vinteren, og om sommeren fotturer. Tidligere har han fisket en del.

- Med hytte på fjellet er det vel nærmest en selvfølge at jeg plukker multer. Dessuten plukker jeg sopp; kantareller og piggsopp. I fjor (2006) var det spesielt mye sopp. Da fant vi fjorten kilo, smiler han.

- Ellers er jeg generelt interessert i sport, og er også rimelig Rosenborg-fan, så jeg prøver å få med meg alle hjemmekampene til RBK, røper forskningssjef Ole Wærnes.

Publisert 1. februar 2012