Hilde Venvik
Direktør i Gassteknisk senter, NTNU

Tekst og foto: Bjørg Hernes

Hilde Johnsen Venvik valgte fysikkstudiet fordi hun følte at hun ville ha et studium som ga litt utfordringer.

Gikk på samme kull som ektemann og statistiker Ola Diserud, som nå jobber på NINA (Norsk Institutt for Naturforskning).

- Jeg satset på fysikkstudiet fordi jeg ønsket noe med naturfag. Egentlig visste jeg vel dårlig hva sivilingeniørutdannelsen innebar. Etter at jeg var ferdig sivilingeniør begynte jeg rett på doktorgraden. Jeg fant ingen jobber som passet, og jeg syntes jeg fikk en interessant mulighet gjennom doktorgradsstudiet.

- Doktorstudiet var ikke bare strev. Det er artig å finne nye svar, og du må bearbeide det du har lært. En får mulighet og tid til å konsentrere seg om å gjøre noe skikkelig. Senere i arbeidslivet er det ikke alltid tid til å gå sånn i dybden. Selvfølgelig står en av og til bom fast, men de fleste kommer seg jo ut av det igjen. Prosessen med å streve og stå fast, men at det ikke er mer håpløst enn at en kommer gjennom det, er en viktig erfaring.

Hilde disputerte i mars 1998, høygravid. – Jeg hadde mage som en ballong, og to måneder etterpå kom Inga.

I november 1998 begynte Hilde på SINTEF Kjemi. I september 2004 ble hun ansatt som førsteamanuensis i hydrogenteknologi ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU.

- I jobben i SINTEF har jeg vært prosjektleder for et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, som går ut på å lage hydrogen. Jeg har også jobbet sammen med, eller hatt kontakt med, de fleste som forsker på hydrogen-teknologi ved NTNU og SINTEF. Det foregår utrolig mye spennende, og det samlede miljøet sitter med veldig mye høy kompetanse. Utfordringen blir å jobbe enda bedre sammen for å få fram de gode løsningene. Vi skal også utdanne neste generasjon av kunnskapsbærere, som forhåpentligvis kan vise oss veien til en fornybar energiforsyning.

Jeg synes det er spennende at stillingen er finansiert av Statoil under avtalen med Gassteknisk Senter. De signaliserer derved ønske om et forskningsmiljø rundt hydrogen, samt at de gjerne ser nyutdanning innen området. Hydrogen som energibærer er et fagfelt som til en viss grad er medieeksponert, og det er en del av miljødebatten. Det er utrolig spennende å jobbe med det som skal være fremtidens energisystemer. Hva gjør vi dersom vi ikke lenger har bensin til å fylle på bilen? Hydrogen er én mulighet, men det innebærer at en må løse ganske grunnleggende teknologiske problemstillinger.

- Det er interessant å høre hva Statoil, og øvrig industri, er opptatt av, og hvor vi kan være med å bidra.

- Får du tid til noen fritidssysler?

- Ved siden av hagearbeid, blir det stort sett oppfølging av ungene. Du vet, ungene blir fort store. Snart er de nesten ikke hjemme lenger.

-   Etter at Inga ble født begynte jeg med yoga. Yoga er både fysisk og mental trening. En må fokusere der og da; og gi slipp på aggresjon og spenning som likevel ikke fører noensteds hen.

- Jeg har drevet med yoga i seks år. Jeg prøver å få det til minst én gang i uka. Jeg finner roen i en hektisk hverdag, og jeg holder ”musearma” unna. Jeg blir kvalm og stiv dersom jeg skulker unna, røper Hilde Venvik.

Publisert 1. februar 2012