Trygt, kontaktskapende og billigere
| En fordel med de små gruppene er at kontakten
med pasientene blir bedre. Her er det Rita Kristin Larsen og Grete
Nygård som hjelper Gunnar Berg og Mary Sehm på Moholt sykehjem med glassmaling. Foto: Rune Petter Ness |
Sykehjem delt inn i små bogrupper, skaper større nærhet mellom beboer og pleier. Og de er billigere.
En ny type sykehjem gir positive erfaringer. Sykehjemmene er delt opp i
små bogrupper med hvert sitt kjøkken og hver sin stue. Arbeidet som
tidligere foregikk på sentralkjøkken og vaskeri, foregår nå rundt
beboerne. Personalet er dermed alltid i nærheten, selv når det jobber med
andre ting, og dette øker tryggheten for brukerne. Også pårørende opplever
nå at det er lettere å bli kjent med de ansatte.
Forskere ved
SINTEF har kommet fram til disse konklusjonene etter å ha studert tre nye
sykehjem nærmere. De har undersøkt Skjoldtun og Åstveit sykehjem i Bergen
og Moholt sykehjem i Trondheim.
- Samtlige brukere understreker
betydningen av enerom og muligheten for mer privatliv. Beboerne føler seg
tryggere, og de kan se på aktivitetene på kjøkkenet, sier forsker Karin
Høyland.
Undersøkelsen viser også at det å ha uteareal lett
tilgjengelig, er avgjørende for om beboerne i det hele tatt kommer
ut.
Et av spørsmålene man stilte seg på forhånd, var om denne
modellen ville bli mindre rasjonell og dyrere i drift enn de mer
tradisjonelle.
- Sammenlignet med tall fra 14 andre sykehjem er de nye
sykehjemmene faktisk noe billigere å drive enn gjennomsnittet, sier
Høyland.
- Om sykehjemmene var drevet av kommune eller private, gjorde
små utslag på kostnaden til drift.
Lettere å samarbeide
Ved Moholt sykehjem i Trondheim er de
ansatte fornøyd med den nye modellen.
- Den største fordelen med de små
gruppene er at vi kan fokusere mer på det enkelte individets behov.
Kontakten med pasientene blir bedre, sier daglig leder Birgitta Gøransson.
Hun synes også at arbeidsmiljøet kollegene imellom har blitt bedre etter
omleggingen.
- Det er lettere å samarbeide og hele tiden forbedre seg
når man jobber i mindre grupper. Det virker også som om pasientene er mer
fornøyd med denne ordningen, sier Gøransson.
Tilpasninger
Til tross for at nesten alle tilbakemeldingene
fra de involverte partene er gode, kan enda en del gjøres for å få det nye
tilbudet optimalt.
- Vaskerommene er ofte for små, og noen steder er
det trangt å komme fram med rullestol. Til tross for at badene er
romslige, oppleves de som trange når en rullestol skal inn, sier Høyland.
En del dører har også fått terskler som er vanskelige å forsere, og det
mangler lagerplass til hjelpemidler og utstyr.
Det er også vanskeligere
for én pleier å overvåke alle bogruppene om natten, enn det var den gang
alle rommene lå på rekke og rad.
- Vi må ta konsekvensene av
gruppeinndelingen ved å investere i tekniske hjelpemidler som kan lette
oversiktligheten om natten. Vi må også tilrettelegge bedre for husarbeid i
bogruppene, slik at dette blir praktisk og greit å utføre, sier
Høyland.
Undersøkelsen er utført for Bergen kommune og er finansiert av
Sosialdepartementet, Husbanken og Kommunenes sentralforbund.
Tekst: Mari Rian Hanger
* Kontakt:
Karin Høyland, SINTEF Bygg og miljø
Tlf: 73 59 26
18
E-post: karin.hoyland@civil.sintef.no