Abstract
Denne artikkelen diskuterer hvordan ulike virkemidler kan benyttes for å bedre samfunnsøkonomisk lønnsomhet i store prosjekter. Dette gjøres gjennom å drøfte resultater fra følgeforskning på veiprosjektet E18 Dørdal – Grimstad hvor selskapet Nye Veier har benyttet såkalt prestasjonskjøp, eller Best Value Procurement (BVP), til å kontrahere en rådgiver med ansvar for å utvikle planprogram og kommunedelplan. Målet var å utvikle et plangrunnlag som kunne legge til rette for realisering av et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt.
Alle de åtte kommunene som veien skal gå gjennom vedtok planen, men prosjektet er ikke beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi konkluderer med at BVP kan øke fokuset på elementer som øker lønnsomheten i et prosjekt, men at innkjøpsformen i seg selv ikke er avgjørende for lønnsomhet eller ikke. Hvis målet er lønnsomhet, er selve konseptvalget sannsynligvis viktigere enn hvordan rådgiver i planprosessen er kontrahert.
Artikkelen peker på noen prinsipielle utfordringer med å benytte BVP på denne type oppdrag. Spesielt kombinasjonen med fastpris kan medføre at vektleggingen av tid går på bekostning av planfaglig kvalitet. Videre kan risikopremien bli høy ettersom prosessene er komplekse og mye er uforutsigbart sett fra rådgivers side.
Gitt at BVP ønskes anvendt på planprosjekter i fremtiden, kan erfaringene fra dette caset være nyttige for andre oppdragsgivere. Vi peker ikke minst på viktigheten av å forstå modellen, ha avklart rollene, og bruke tilstrekkelig med tid i oppstartsfase på å bygge tillit. Videre bør en vektlegge transparens og åpenhet hele veien, for å sikre tillit blant alle berørte aktører.
Alle de åtte kommunene som veien skal gå gjennom vedtok planen, men prosjektet er ikke beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi konkluderer med at BVP kan øke fokuset på elementer som øker lønnsomheten i et prosjekt, men at innkjøpsformen i seg selv ikke er avgjørende for lønnsomhet eller ikke. Hvis målet er lønnsomhet, er selve konseptvalget sannsynligvis viktigere enn hvordan rådgiver i planprosessen er kontrahert.
Artikkelen peker på noen prinsipielle utfordringer med å benytte BVP på denne type oppdrag. Spesielt kombinasjonen med fastpris kan medføre at vektleggingen av tid går på bekostning av planfaglig kvalitet. Videre kan risikopremien bli høy ettersom prosessene er komplekse og mye er uforutsigbart sett fra rådgivers side.
Gitt at BVP ønskes anvendt på planprosjekter i fremtiden, kan erfaringene fra dette caset være nyttige for andre oppdragsgivere. Vi peker ikke minst på viktigheten av å forstå modellen, ha avklart rollene, og bruke tilstrekkelig med tid i oppstartsfase på å bygge tillit. Videre bør en vektlegge transparens og åpenhet hele veien, for å sikre tillit blant alle berørte aktører.