Abstract
Den havgående skipsflåten, inklusive cruiseskipene, er skyteskive i klimadebatten med jevne mellomrom. I skyggen av denne ordkrigen, har vi i SINTEF beregnet hva de ulike gassene i dieseleksos fra skip betyr for temperaturen på kloden. Svarene vil nok overraske mange.
Fremfor alt tilsier beregningene at nytenkning trengs når skipsdrivstoff skal renses for svovel – en kjølende, men lokalt forurensende komponent i eksosen. I klartekst: at utslippskravet for svovel bør skjerpes i sårbare kyststrøk, av hensyn til bygninger og natur – mot at skipene får slippe ut like mye svovel som før til havs. Det siste for at kloden fortsatt skal få noe ut av svovelets kjøleeffekt.
Dieseleksos har to familier av stoffer. "Gruppe 1" – CO2, metan, lystgass og sot – varmer opp atmosfæren. "Gruppe 2" – nitrogenoksider (NOx), svoveloksider og organisk karbon – har derimot en nedkjølende effekt. At sistnevnte virkning er noe cruise-reder Torstein Hagen er opptatt av, går klart frem av et oppslag i Finansavisen nylig.
Fremfor alt tilsier beregningene at nytenkning trengs når skipsdrivstoff skal renses for svovel – en kjølende, men lokalt forurensende komponent i eksosen. I klartekst: at utslippskravet for svovel bør skjerpes i sårbare kyststrøk, av hensyn til bygninger og natur – mot at skipene får slippe ut like mye svovel som før til havs. Det siste for at kloden fortsatt skal få noe ut av svovelets kjøleeffekt.
Dieseleksos har to familier av stoffer. "Gruppe 1" – CO2, metan, lystgass og sot – varmer opp atmosfæren. "Gruppe 2" – nitrogenoksider (NOx), svoveloksider og organisk karbon – har derimot en nedkjølende effekt. At sistnevnte virkning er noe cruise-reder Torstein Hagen er opptatt av, går klart frem av et oppslag i Finansavisen nylig.