Abstract
Norsk luftfart er internasjonal og blir påvirket av globale bransjetrender og teknologisk utvikling.
Luftfartstilsynet poengterer at flysikkerhetsarbeid fremover vil innebære å opprettholde dagens
positive sikkerhetsstatistikk i en bransje som vil oppleve stadig vekst i årene fremover. For å møte
fremtidens krav til miljø og sikkerhet er man avhengig av nye teknologier, og autonome og
automatiserte transportløsninger er slik sett en viktig driver. I forskningen om autonom transport
innen transportsektoren er imidlertid luftfart lite representert - fokus har også blitt flyttet for raskt mot
å beskrive fullt ut autonome systemer, mens den viktige overgangsfasen der stadig flere funksjoner
blir automatiserte har fått mindre oppmerksomhet. Denne rapporten beskriver erfaringer og kunnskap
luftfartsbransjen har opparbeidet over mange år knyttet til forholdet sikkerhet og ulike grader av
automatisering, samt peker på utfordringer og muligheter ved autonom luftfart i fremtiden. Rapporten
består av litteraturstudie og intervjustudie. Litteraturstudien beskriver automatiseringsparadokset ved
at økende grader av automatisering først og fremst har medført økt sikkerhet - imidlertid er forholdet
automatisering og sikkerhet sammensatt hvor utfordringer ved sikkerheten kan sees i sammenheng
med menneske-automatisering interaksjon, hvor Air France 447 havariet i 2009 er et eksempel. I
intervjustudien med aktører i norsk luftfart sees mulighetsrommet fremover i et sikkerhetsperspektiv
mot nødvendigheten av å avklare forutsetninger for design og menneskets rolle, samt hvordan
fremtidige automatiserte/autonome system kan håndtere unormale og ukjente situasjoner. Rapporten
beskriver forsknings og - bransjeanbefalinger for videre arbeid.
Oppdragsgiver: Ludvig G. Braathens fond / NHO Luftfart / LO Luftfart
Luftfartstilsynet poengterer at flysikkerhetsarbeid fremover vil innebære å opprettholde dagens
positive sikkerhetsstatistikk i en bransje som vil oppleve stadig vekst i årene fremover. For å møte
fremtidens krav til miljø og sikkerhet er man avhengig av nye teknologier, og autonome og
automatiserte transportløsninger er slik sett en viktig driver. I forskningen om autonom transport
innen transportsektoren er imidlertid luftfart lite representert - fokus har også blitt flyttet for raskt mot
å beskrive fullt ut autonome systemer, mens den viktige overgangsfasen der stadig flere funksjoner
blir automatiserte har fått mindre oppmerksomhet. Denne rapporten beskriver erfaringer og kunnskap
luftfartsbransjen har opparbeidet over mange år knyttet til forholdet sikkerhet og ulike grader av
automatisering, samt peker på utfordringer og muligheter ved autonom luftfart i fremtiden. Rapporten
består av litteraturstudie og intervjustudie. Litteraturstudien beskriver automatiseringsparadokset ved
at økende grader av automatisering først og fremst har medført økt sikkerhet - imidlertid er forholdet
automatisering og sikkerhet sammensatt hvor utfordringer ved sikkerheten kan sees i sammenheng
med menneske-automatisering interaksjon, hvor Air France 447 havariet i 2009 er et eksempel. I
intervjustudien med aktører i norsk luftfart sees mulighetsrommet fremover i et sikkerhetsperspektiv
mot nødvendigheten av å avklare forutsetninger for design og menneskets rolle, samt hvordan
fremtidige automatiserte/autonome system kan håndtere unormale og ukjente situasjoner. Rapporten
beskriver forsknings og - bransjeanbefalinger for videre arbeid.
Oppdragsgiver: Ludvig G. Braathens fond / NHO Luftfart / LO Luftfart