Abstract
Et forskningstokt med M/S Kings Bay ble gjennomført i nov-des 2008. Hensikten med toktet var å undersøke kvaliteten på NYG sild fanget med ringnot og pumpet om bord ved hjelp av to ulike pumpeteknologier, tradisjonell sentrifugalpumpe og en pumpe basert pa vakuum (undertrykk). Resultater og observasjoner gjort om bord og ved landanlegg tyder på at vakuumpumpen kan ha potensial til å redusere andelen skadd rundfisk sammenliknet med sentrifugalpumpen. Det forutsettes optimal utforming av håndteringssystemer om bord. Det anbefales å integrere en silkasse i vakuumpumpesystemet for å øke nedkjølingshastigheten. Temperaturloggene fra lagringstankene etter ombordtaking av fisken indikerer at nedkjølingstiden var omtrent den samme ( 4-5 timer) for vakuumpumpet og sentrifugalpumpet fisk . Vakuumpumpen gav noe høyere overlevelsesrate enn sentrifugalpumpen. I tillegg til pumpeteknologi spiller sannsynligvis andre faktorer inn som mengde fisk i nota, og tiden fisk ble holdt i nota for ombordtaking, inn på resultatet. Vakuumpumpet fisk
hadde betydelig lavere andel skader på skinn sammenliknet med sentrifugalpumpet fisk . Måling av blod i pumpevann gav en rask, rimelig og kvantitativ måling av blodvann, og det antas at metoden kan brukes som en indikasjon på blod i vannet og dermed skånsomhet ved håndtering av fisken. Mengden blod i pumpevannet var under den detekterbare grensen for begge pumpeteknologiene. Mengden blod i vannet fra lagringstankene var signifikant høyere for fisk pumpet med sentrifugalpumpe sammenliknet med vakuumpumpe. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i andelen fileter med blodflekker eller røde haler mellom fisk fra de to pumpeteknologiene og ved ulike pumpetrykk. Den gjennomsnittlige skadefrekvensen på rund fisk etter landing var 0,1 % for vakuumpumpet fisk, mens sentrifugalpumpen gav en skadefrekvens pa henholdsvis 0, 15 og 0,18 % for de to pumpetrykkene I 15 bar og 125 bar. Trykkmålinger i pumpeslangen viste at vakuumpumpen gav et jevnt trykk med lite pulseringer. For pumpingen med sentrifugalpumpe ble noe høyere andel pulsering målt, spesielt i forbindelse med start og stopp av pumpe. Det må tas med i betraktning at andre faktorer, som hvilken del av kastet som testes, værforhold og størrelse på kastet, også spiller en rolle for resultatene.
hadde betydelig lavere andel skader på skinn sammenliknet med sentrifugalpumpet fisk . Måling av blod i pumpevann gav en rask, rimelig og kvantitativ måling av blodvann, og det antas at metoden kan brukes som en indikasjon på blod i vannet og dermed skånsomhet ved håndtering av fisken. Mengden blod i pumpevannet var under den detekterbare grensen for begge pumpeteknologiene. Mengden blod i vannet fra lagringstankene var signifikant høyere for fisk pumpet med sentrifugalpumpe sammenliknet med vakuumpumpe. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i andelen fileter med blodflekker eller røde haler mellom fisk fra de to pumpeteknologiene og ved ulike pumpetrykk. Den gjennomsnittlige skadefrekvensen på rund fisk etter landing var 0,1 % for vakuumpumpet fisk, mens sentrifugalpumpen gav en skadefrekvens pa henholdsvis 0, 15 og 0,18 % for de to pumpetrykkene I 15 bar og 125 bar. Trykkmålinger i pumpeslangen viste at vakuumpumpen gav et jevnt trykk med lite pulseringer. For pumpingen med sentrifugalpumpe ble noe høyere andel pulsering målt, spesielt i forbindelse med start og stopp av pumpe. Det må tas med i betraktning at andre faktorer, som hvilken del av kastet som testes, værforhold og størrelse på kastet, også spiller en rolle for resultatene.