Abstract
Dette notatet er en sammenstilling av eksisterende litteratur som dokumenterer klimatiltak i byggenæringen i Norge. Notatet gir et kunnskapsgrunnlag for å kunne prioritere
kostnadseffektive klimatiltak i byggeprosjekter og retter seg mot aktører i hele verdikjeden – fra politiske beslutningstakere til byggherrer, prosjekterende, entreprenører og produsenter.
Målet er å:
• identifisere hvilke tiltak som bidrar til høyest utslippsreduksjon
• identifisere hvilke tiltak som gir høyest utslippseffekt per investert krone
Den kartlagte litteraturen består av 27 tekniske rapporter og 7 vitenskapelige artikler fra det siste tiåret. Tiltakene som er dokumentert er fra hele byggets livsløp – tidligfase, produktfase, byggefase og driftsfase. Tiltakene er vurdert ut fra litteraturens egne beregninger og presenteres med estimater for klimagassreduksjon (%), kostnadseffekt (%) og kost-nytte (kr/tCO2e).
Resultatene viser stor variasjon mellom tiltakene når det gjelder utslippsreduksjon og kostnadseffekt. Noen hovedfunn er:
• Tiltak i tidligfase som klimagassbudsjett og terskelverdier har lav merkostnad og kan ha høy klimaeffekt.
• Valg av materialer med lave klimagassutslipp, spesielt lavkarbonbetong og trekonstruksjoner, gir betydelig utslippskutt, men kostnadseffekten varierer mye.
• Ombruk av byggevarer gir potensielt store utslippskutt, men muligheten for ombruk er avhengig av tilgjengelighet og marked.
• Energitiltak i driftsfasen har høy klimaeffekt, men effekten påvirkes sterkt av valg av utslippsfaktor for elektrisitet.
Notatet viser at klimatiltak bør vurderes i hvert enkelt prosjekt, og at beslutninger må ta hensyn til lokale forhold, ambisjonsnivå og tilgjengelige ressurser. Det bør utvikles et bedre og
harmonisert datagrunnlag for både kostnader og klimagassutslipp. Tiltak med høy klimaeffekt bør få mer støtte fra myndigheter og byggherrer, gjennom tydelige krav og støtteordninger. Økt samhandling i tidligfase gir større potensial for utslippskutt og kostnadseffektive løsninger.
Funnene er basert på et utvalg enkeltrapporter og vitenskapelige artikler med varierende metodikk, og bør ikke tolkes som direkte sammenlignbare eller representative for hele
byggenæringen. Resultatene gir likevel et kunnskapsgrunnlag for forståelsen av hvilke klimatiltak som er dokumentert, hvilke kostnadseffekter de har, og hvordan de kan bidra til å
redusere klimagassutslipp i byggenæringen. Notatet bør ses på som et utgangspunkt for videre arbeid og metodeutvikling, og som et verktøy for aktører som ønsker å ta informerte valg for en mer bærekraftig utvikling av bygg.