Til hovedinnhold

Unngå byggskader ved prosjektering av tak

Unngå byggskader ved prosjektering av tak

Publisert 7. mars 2019

Byggdetaljer 525.002 "Takformer, taktyper og oppbygning" er nylig revidert. Anvisingen har vært en del av Byggforskserien i mer enn 50 år, og gir grunnleggende retningslinjer og råd man alltid bør følge ved prosjektering av takkonstruksjoner i Norge. Her presenteres noen av anbefalingene.

Tak
Ved valg av taktype må flere viktige byggetekniske hensyn vurderes. Foto: SINTEF Byggforsk

Uansett utforming av bygning, er det noen grunnleggende funksjonskrav som må oppfylles for alle takkonstruksjoner. De må kunne:

  • Holde tett mot regn, snø og smeltevann, og lede vann ned og bort fra bygningen
  • Bære opptredende snølaster, vindlaster og nyttelaster
  • Isolere mot varmetap
  • Isolere mot utendørs støy
  • Hindre brannspredning
  • Bidra til å gi bygningen god estetisk form

Taktyper og viktige hensyn ved valg av tak

De vanligste takkonstruksjonene kan deles inn i tre hovedtyper: Kompakte tak, tak med isolerte flater og luftet tekning, og tak over kalde loftsrom. Ved valg av taktype er det flere viktige byggetekniske hensyn som må vurderes:

Avrenning og drenering: Dersom man ønsker utvendige renner og nedløp, er det en forutsetning at takflaten holdes så kald gjennom vinteren at det ikke oppstår unødig snøsmelting og påfølgende isdannelser. Da må man velge en takform og taktype som gir mulighet for tilstrekkelig lufting. Det vanligste og tryggeste er å velge skråtak, og med opplektet tekning vil takvinkelen normalt være minst 15 °. Med dagens isolasjonstykkelser i taket kan også flate luftede tak med utvendig drenering være en mulighet enkelte steder, men da må en grundig vurdering av lokale klimatiske forhold legges til grunn. Der det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig lufting for å unngå snøsmelting, må det være innvendig nedløp. Kompakte tak må alltid ha innvendige nedløp. Det er ikke tillatt å bygge tak som er avhengig av varmekabler for å håndtere regnvann og smeltevann. Flate tak må ha takhelning på minst 1:40.

Ytre og indre påkjenninger: Tak utsettes for påkjenninger fra både utvendig og innvendig side. Kompakte tak gir best sikkerhet mot fuktskader. Tak over spesielt fuktutsatte lokaler, som f.eks. bade- og svømmeanlegg, og tak på steder med mye slagregn eller snødrev bør også prosjekteres som kompakte tak.

Taktekning: Valg av taktype bestemmer hvilke tekninger som er forsvarlig å bruke. Tak som skal tåle vanntrykk (kompakte og flate tak), må tekkes enten med asfaltbelegg eller folier, men skråtak kan ha mange forskjellige typer tekning. Type tekning, bygningens form og geografiske beliggenhet avgjør også hvor robust undertaket må være.

Brann: Faren for brannspredning og utfordringer med brannslokking er størst på tak med utilgjengelige hulrom på undersiden. På bygninger med flere brannceller bør taket prosjekteres med kontinuerlig isolasjon over hele takarealet.


Figuren viser hovedtyper av tak ut fra oppbygning.
Ill. SINTEF Byggforsk

Kompakte tak

Normalt bygges kompakte tak med dampsperre, isolasjon og tekning på oversiden av takets bæresystem. Alternativer plasseringer av tekningen kan være aktuelt der den må beskyttes. Kompakte tak har ikke lufting. Over oppvarmede lokaler vil taket ikke kunne holdes så kaldt at man unngår snøsmelting. Derfor må slike tak alltid ha innvendige, oppvarmede nedløp. Flate tak må dessuten alltid ha overløp.

Fordeler:

  • Taktypen gir god sikkerhet mot brannspredning.
  • Taktypen må tekkes med tekninger som tåler vanntrykk.
  • Liten fare for istapper og snøras når taket er flatt og har innvendige nedløp.
  • Ingen risiko for inndrev av regn og snø i takkonstruksjonen.

Ulemper:

  • Med innvendige nedløp må rørføringer tilpasses planløsning med sjakter og rominndeling.

Tak med isolert takflate og luftet tekning

Dette er vanligvis skråtak med opplektet taktekning. Det kan også være et flatt, luftet tretak med vanntrykkstett tekning. Skråtakene luftes for å sikre kald takflate, slik at man kan ha utvendige renner og nedløp. De flate tretakene luftes for å sikre uttørking, men de må ha innvendige nedløp.

Fordeler:

  • Kan bygges med utvendige renner og nedløp.
  • Kan bygges med mage ulike typer taktekninger; alt fra folier og asfaltbelegg, til opplektede tekninger.

Ulemper:

  • Risiko for brannspredning er større enn for kompakte tak
  • Risiko for snøras
  • Risiko for isdannelser i utvendige nedløp
  • På vindutsatte steder er det risiko for inndrev av nedbør i den luftede konstruksjonen.

Skråtak bygges vanligvis opp med isolasjon plassert mellom sperrer, åser eller takstoler, med dampsperre på undersiden og vindsperre på oversiden. Det er lufting mellom varmeisolasjon og tekning. Tradisjonelt bygges de med separat vindsperre og undertak, med lufting mellom. I dag bygges det oftest med kombinert undertak og vindsperre rett på isolasjonen, og med all lufting rett under opplektet tekning. Det finnes mange typer undertak. Man må bruke produkter med dokumenterte egenskaper og definert bruksområde (f.eks. SINTEF Teknisk Godkjenning).

Skråtak over kalde loft

Dette er tak med uisolerte skrå takflater, og hvor isolasjonen er plassert i loftsbjelkelaget. Vanligvis brukes slike tak i trehus, men kan i prinsippet også brukes i bygninger med annet bæresystem enn i trevirke. Det er to hovedprinsipper; kaldt luftet loft og kaldt uluftet loft.

Fordeler:

  • Konstruksjonen er enkel når det brukes prefabrikkerte takstoler.
  • Oppbygningen er godt egnet for tak med utvendige nedløp.
  • Man unngår å varme opp loftsrommet unødvendig.
  • Ventilerte loftsrom gir mulighet for rask uttørking av uønsket fukt, og sikrer kald takflate.

Ulemper:

  • Løsningen gir fare for brannspredning, og bør ikke brukes i rekkehus eller bygninger med flere brannceller.
  • Ventilerte loftsrom gir risiko for inndrev av nedbør på loftet på steder med mye vind og slagregn. Løsningen gir ikke mulighet for kontinuerlig vindtetting i taket.
  • Risiko for kondens og fukt på kalde overflater ved væromslag eller luftlekkasjer fra underliggende rom. I uventilerte loft er man avhengig av at alle materialer er tørre nok ved innbygging.

Luftede loft er en tradisjonell oppbygging av skråtak, hvor loftsrommet ventileres med uteluften. Uluftet loft må ha kombinert undertak- og vindsperre, for å gi mulighet for uttørking av fukt. All lufting skjer mellom undertak og taktekning. Tak over kalde loft bør ha undertak med kondensopptaksevne.

Andre forhold

Gjennomføringer i taket skal ikke svekke tettheten i hverken dampsperre, vindsperre, undertak eller tekning. Takvinduer gir lysinnslipp, men snø på vinduene vil tine og kan fryse til is nedenfor. Fakk med takvinduer i skråtak bør derfor ha robust undertak av bærende taktro med solid undertaksbelegg. På snørike steder bør takvinduer unngås.

Kilde:

Byggforskserien 525.002 Takformer, taktyper og oppbygning