Til hovedinnhold

Det er et årlig sparepotensial på 8 TWh innen 2020 dersom bygningskroppen til alle eneboliger bygget før 1990 blir oppgradert til dagens energistandard. Illustrasjonsfoto: SINTEF Byggforsk

Avhandlingen "Zero energy renovation of single family houses", som er levert til forsvar ved NTNU,  tar for seg temaet oppgradering av eneboliger til ZEB-standard.  

– I ZEB er hovedmålet å utvikle produkter og løsninger for framtidens bygninger. Men vel så viktig er det å gi de som skal jobbe med og forske på disse bygningene i framtiden et godt grunnlag gjennom utdanningen, slik at bygningene blir robuste, konkurransedyktige, har et godt innemiljø og er brukervennlige, sier senterleder i ZEB, Arild Gustavsen. 

Gjennom det ZEB-tilknyttede internasjonale masterprogrammet MSc in Sustainable Architecture ved NTNU, er det allerede utdannet flere kandidater som nå jobber i byggenæringen. Og nå kommer ZEB sin første doktorgrad. Stipendiat Birgit Risholt har skrevet en avhandling om hvordan 80-tallets eneboliger kan oppgraderes til nullenerginivå. 

Enormt sparepotensial
Det finnes 1,2 millioner eneboliger i Norge, og disse utgjør omtrent 50 prosent av boligmassen. Energibruken i forbindelse med eneboliger var 36 TWh i 2009. Det årlige sparepotensialet er på 8 TWh dersom bygningskroppen til alle eneboliger bygget før 1990 blir oppgradert til dagens energistandard. Hvis man supplerer en slik oppgradering med installasjon av energieffektiv ventilasjon og fornybar energiproduksjon på stedet, blir potensialet for energisparing enda større. 

I avhandlingen har Risholt undersøkt om det er mulig å renovere en enebolig til å bli en nullenergibygning, og samtidig oppfylle krav relatert til kostnader og forbedrede bokvaliteter. Analysene bygger på en case-studie av hus bygget på 80-tallet, og resultatene viser at det er flere mulige strategier for rehabilitering som kan gi nær nullenergistandard etter oppgraderingen. 

Mange løsninger
Ifølge avhandlingen avhenger markedssuksessen for nullenergirenovering av boliger av boligeiernes prioriteringer av forbedrede bokvaliteter. Rehabiliteringen som gjøres skal ikke bare resultere i energisparing, den skal også resultere i et bedre hjem å bo i. Ulike huseiere har ulike prioriteringer når det gjelder hva som er viktig om det er utseende eller funskjon. Dette må gjenspeiles i løsningene for rehabilitering mot nullenerginivå. 

Tid og sted
Prøveforelesningen vil finne sted 7. juni 2013 kl 10.15 i Totalrommet, 2. etg. i hovedbygningen, NTNU, Gløshaugen om følgende emne:
"The focus is on CO2 emissions rather than on energy use. What are the consequences of this when building new buildings?" 

Offentlig forsvar av avhandlingen finner sted 7. juni 2013 kl 13.15 i Totalrommet, 2. etg i hovedbygningen, NTNU, Gløshaugen. 

Professor Anne Grete Hestnes ved Fakultet for Arkitektur og Billedkunst ved NTNU har vært hovedveileder for arbeidet, og biveileder har vært seniorforsker Berit Time, SINTEF Byggforsk.

Forskningsleder Birgit Risholt (ZEB/SINTEF)

Professor Arild Gustavsen (ZEB/NTNU)