Til hovedinnhold

Vold og overgrep skaper trygdemottakere

Vold og overgrep skaper trygdemottakere

Publisert 25. oktober 2017
av Svein Tønseth for Gemini.no
Sjansen for at kvinner blir uføretrygdet, mer enn dobles hvis de har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen eller vold i nære relasjoner, viser ny studie.
Norsk studie gir verden ny kunnskap om hva traumatiske opplevelser betyr for folkehelsa. Illustrasjonsfoto: Marcin Pawinski / Thinkstock
Norsk studie gir verden ny kunnskap om hva traumatiske opplevelser betyr for folkehelsa. Illustrasjonsfoto: Marcin Pawinski / Thinkstock

Hos menn, derimot, fant forskerne bak studien ingen slik sammenheng.

Resultatene framkommer i et norsk forskningsprosjekt som nå gir verden ny kunnskap om hva traumatiske opplevelser betyr for folkehelsa.

Målrettede handlinger «svir»

Et representativt utvalg av innbyggerne i Norge har vært invitert til å svare på om de har opplevd skremmende hendelser.

Portrett av kvinne.

SINTEFs Eva Lassemo er en av forskerne bak den nye studien.

Svarene kom gjennom lange intervjuer. De favner to hovedfamilier av prøvelser: hendelser som rammer blindt, eksempelvis alvorlige ulykker og naturkatastrofer – pluss gjerninger som bevisst rettes mot offeret. Ferske analyser av svarene viser at kvinner som utsettes for slike bevisste handlinger, får redusert sjansene sine til å delta i yrkeslivet.

Traumatiske opplevelser

  • Hver femte kvinne og hver fjerde mann i utvalget som ble intervjuet i den norske befolkningsundersøkelsen, har hatt traumatiske opplevelser.
  • Ved beregning av risikoen for uføretrygding, har forskerne korrigert for andre risikofaktorer, som sykdom og høyt alkoholforbruk.
  • Helsepersonell gjennomgikk intervjusvarene og avgjorde hvem som tilhørte klassen "har eller har hatt følgesykdommen posttraumatisk stresslidelse (PTSD)". 20 prosent av kvinnene som har hatt traumatiske opplevelser, utviklet PTSD. Tilsvarende tall for menn var fem prosent.
  • I et tidligere forskningsprosjekt, som fikk stor medieoppmerksomhet, ble data fra intervjuene omregnet til nasjonale tall. Beregningene viste at 22 400 voksne nordmenn hvert år utsettes for traumatiske opplevelser, at 2500 nye tilfeller av PTSD oppstår i befolkningen årlig – og at 55 000 nordmenn led av PTSD i 2015, medregnet de som har fått lidelsen før uten å ha blitt frisk. Disse beregningene ble gjort av forskere ved SINTEF, Universitet i Tromsø, Kreftregisteret og Nordlandssykehuset.

– Bevisste gjerninger i denne settingen handler om trusler og vold fra en nær person, og om seksuelle overgrep som har rammet offeret i barndommen. Vi ser at risikoen for uføretrygding er nær to og en halv gang høyere for kvinner som har vært utsatt for slikt, enn den er for kvinner uten traumatiske opplevelser, sier SINTEF-forsker Eva Lassemo (bildet).

Sammen med Inger Sandanger fra Universitetet i Tromsø står hun bak de ferske analysene av intervjusvarene. Funnene er nå under publisering i det vitenskapelige tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health.           

Kjønnsdelt opplevelsesmønster

Hos menn ser forskerduoen ingen tilsvarende sammenheng mellom traumatiske opplevelser og tildeling av uføretrygd. Lassemo tror en av årsakene er at kvinner blir ofre for andre typer målrettede og skremmende handlinger enn det blir menn blir:

– For flere kvinner enn for menn handler trusler og vold fra nær person sannsynligvis om konflikter i hjemmet, påpeker hun – og fortsetter:

– Dette er et tabubelagt problem, som kvinner ofte må til et krisesenter for å gjort noe med. Trolig har også kvinner, i større grad enn menn, en tendens til å omdefinere slike hendelser og påta seg skyld. Alt dette kan bety at de bærer på vonde minner lengre enn det mennene gjør.

Den ferske studien viser at traumatiske hendelser som rammer blindt, alene ikke gir økt risiko for uføretrygding – enten det er menn eller kvinner som rammes.     

Posttraumatiske stresslidelser

Flere av de som har hatt traumatiske opplevelser, får i ettertid helseproblemer som på diagnosespråket kalles posttraumatiske stresslidelser. På engelsk forkortes begrepet til PTSD. Ett av de typiske symptomene er påtrengende minner og mareritt.

Andre velkjente symptomer er «nummenhet» og følelsesmessig avflatning, nedsatte reaksjoner på omgivelsene, manglende opplevelse av glede og lyst, distansering fra andre samt unngåelse av situasjoner som minner om den traumatiske opplevelsen.

Når kvinner først har utviklet PTSD, stiger risikoen for uføretrygding – uavhengig av om den skremmende hendelsen vært bevisst rettet mot dem eller rammet blindt, viser studien til Lassemo og Sandanger.

Mange sliter lenge  

Mer om studien

  • Opplysningene forskerne har brukt, stammer fra standardiserte intervjuer som et representativt utvalg av Norges befolkning ble invitert til å delta i.
  • Erfarne utspørrere gjennomførte to til tre timer lange samtaler med totalt 1634 informanter fra Søndre Nordstrand bydel i Oslo og de fire kommunene i Lofoten. Disse ble spurt om de hadde hatt traumatiske opplevelser og eventuelt når, om opplevelsene hadde gitt plagsomme ettervirkninger og fra når, og om hvor lenge disse helseplagene satt i.
  • Intervjuene ble gjennomført i regi av Universitetet i Oslo i 2000 og 2001. Materialet utgjør en "databank" for forskere som ønsker å analysere det i ettertid.

Av de ferske analysene deres framgår det at sannsynligheten for uføretrygding er nesten tre og en halv gang høyere for kvinner som utvikler PTSD, enn den er for kvinner som ikke har traumatiske opplevelser bak seg.

Blant mennene i utvalget er forekomsten av PTSD så lav at det er umulig å dra sikre konklusjoner om risikoen for å bli uføretrygdet.

Data som Eva Lassemo tidligere har vært med på analysere fra den norske befolkningsundersøkelsen, viser at posttraumatiske stresslidelser kan sitte i lenge. Personene i utvalget som hadde utviklet en slik lidelse, slet i gjennomsnitt med symptomene i drøyt 11 år.

Nær unik innfallsvinkel

De to studiene hun har vært med på å gjøre på bakgrunn av intervjuene i befolkningsundersøkelsen, er så langt hun vet blant de første i sitt slag i verden.

– På individ- og gruppenivå har mange forsket på ettervirkninger av traumatiske opplevelser. Men vi er blant de første som kan presentere viten om hvordan slike opplevelser påvirker folkehelsa i et land, sier Eva Lassemo.

Forsker