Til hovedinnhold

Ord blir fattige når man skal beskrive skapningen ”Sea Orbiter” - designet av den berømte franske arkitekten Jacques Rougerie og der astronauter og andre fagfolk har vært støttepersoner. Vi hensettes til Jules Vernes fantastiske verden, og den tre meter høye modellen av farkosten, som ganske riktig skal sendes ned til Jules Verne-utstillingen i Paris, kommer fra MARINTEK i Trondheim.

– En visjon, sier markedssjef Kjell Holden som deltar på åpningen av utstillingen i slutten av mai. – Her ventes det ca 300 000 besøkende fram til i september, og vi vil benytte situasjonen til å profilere MARINTEK og SINTEF godt.

Bedre stabilitet
Farkosten skal i virkeligheten ha en høyde på 52 meter og en bredde på 15. Cirka 2/3 av den vil befinne seg under havoverflaten, og i denne delen skal det være ulike typer laboratorium for å kunne gjøre undersøkelser – både av klimatisk og marin art.

Forskerne ved MARINTEK har bygd en modell av farkosten Sea Orbiter og testet den i Havbassenget.
- Det er viktig å få god stabilitet i plattformen siden folk skal jobbe og tilbringe all sin tid her i lang tid. De kan ikke gå rundt og føle seg sjøsyke hele tiden, sier Holden.

Forsøkene i Havbassenget viste tydelig at det var nødvendig med tilpasninger for å stabilisere plattformen. Det ble foretatt endringer i størrelsen på finnene som stikker ut fra kroppen til Sea Orbiter, og det ble også påmontert små ”trustere” eller propeller på hver side av finnene. Disse gir skyvkraft og er med på å stabilisere farkosten.
- Vi fikk redusert bevegelsene med 80-90 prosent i forhold til det opprinnelige designet, sier Holden.

Vitenskapelige undersøkelser
Den øvre delen av Sea Orbiter blir en vitenskapsstasjon for studier av klima og endringer i luft og i vann. Det skal gjøres både bølgemålinger og kalibreringer av nøyaktige posisjoner av satelittenes baner på himmelen.
Delen under vann har en løsning som samler fisken for å studere det pelagiske økosystemet for fisk, biodiversiteten i plankton og fiskepopulasjon.

Den unike farkosten vil bruke to år på å krysse verdenshavene, og åpne for en rekke former for kontinuerlig observasjon. Utfordringene blir både teknologiske, fysiske og sosiale. For de 16 deltakere fra alle deler av verden som skal være ombord i perioder, vil det bli en prøvelse bare å oppholde seg i så små rom med mange andre. Utfordringene vil ligne de man finner i en romferge.
Mange understreker også det internasjonale aspektet i prosjektet: Samarbeidet mellom vitenskapsmenn og ulike fagpersoner vil skje med deltakelse fra hele verden. Man håper også på at en ren eventyr-reise som dette kan vekke nysgjerrigheten for havet hos den yngre generasjon.

Romforskning
Både NASA og ESA er interesserte i å delta i prosjektet. Fra den nederste delen på fartøyet skal nemlig astronauter kunne bevege seg ut i havet. Å foreta ulike operasjoner som skruing av muttere og skifte av moduler under vann - ikledt dykkerdrakt i nøytral oppdrift, er omtrent som å bevege seg i rommet og gir god trening. Når man jobber i nøytral oppdrift, enten det gjelder luft eller vann, blir man vektløs.

Kjell Holden kan fortelle at romfartstrening under vann ikke er en ny tanke. NASA har i dag slike øvelsesbaser i Florida som koster flere titalls millioner. På 90-tallet kjempet også MARINTEK for å få bruke sitt eget havbasseng som romforskningslaboratorium. Helseforskere fra SINTEF var også inne i bildet den gang med planer rundt temperaturer, isolerte rom m.m.

Muligheter
- For oss på MARINTEK er selve prosjektet interessant, visjonært og nytt. Selv om dette ikke blir realisert, har vi lært mye og fått mange fine kontakter innenfor flere bransjer. Miljøet i Paris har stor oppbacking fra blant annet ministerhold, og vi trekkes inn i et kontaktnett med interessante muligheter, forteller Kjell Holden som allerede er involvert av arkitekt Jacques Rougerie i nye planer.

SITAT: ”Whatever one is able to imagine, others are able to create” (Jules Verne)

Kontakt: