Til hovedinnhold

Vindmøller på taket

Vindmøller på taket

Publisert 13. februar 2013
At du som huseier kan sørge for din egen fornybare strøm, er en besnærende tanke.
Main intro image
Modulene på tre og tre turbiner er satt sammen på taket til Posthuset i Oslo. Foto: Entra.
Slik går luftstrømmen gjerne rundt bygninger i en by. Ill: Mateusz Kaminski.

Slik går luftstrømmen gjerne rundt bygninger i en by. Ill: Mateusz Kaminski.

Det er lett å lukke øynene og se for seg et bybilde med en sky av små surrende vindmøller plassert oppå hustakene. Men er dette gjennomførbart? Og vil det ha god nok virkningsgrad?

Det lurte eiendomsselskapet Entra Eiendom på. Siden det finnes en rekke modeller av små vindturbiner på markedet, kjøpte Entra noen enheter fra en bedrift i USA, og ga SINTEF i oppdrag å studere vindstyrke og energieffekt og støy på to testsiter: Posthuset i Oslo og Brattørkaia i Trondheim.


Ustabil vind

I fjor sommer ble måleutstyr og vindturbiner plassert på taket i 24. etasje på Posthuset og målinger på vindhastighet, vindretning og strømproduksjon kom i gang i fem-minutters intervaller.

Dette er den idealiserte luftstrømmen ved flere bygninger. Ill: Mateusz Kaminski.

Dette er den idealiserte luftstrømmen ved flere bygninger. Ill: Mateusz Kaminski.

Men turbinene viste seg å være sensible mot de norske vindkastene, og måtte stanses etter kort tid for å få installert et bremsesystem. Det har ført til forsinkelse på testene.-  Vi ser at dette med vind i bybebyggelse er et problem, sier Matthias Haase på SINTEF Byggforsk. –Om det er mye vind i et område, er vindmøller en god løsning. Men i byer ser vi at vindstyrken er mindre, men at det også er mer av kastevinder.

Haase forteller at det lages vindkart over hele Norge med gjennomsnittsvind, men ikke rundt bysentrum siden bebyggelse gjør at det er vanskelig å beregne vindhastigheter.

 

Integrert i bygget

Entra Eiendom er interessert i å finne ut mulighetene som ligger i å integrere turbiner som en del av bygget –  men også å installere turbiner i etterkant.

Matthias Haase underviser i “bærekraftige arkitektur” med fokus på integrert energi design ved NTNU. Han kan fortelle at det er viktig å gi bygget en form slik at vindmøllene får mest mulig – og stabil vind.

– Kontorbygg og store blokker har et stort potensiale til å kunne utnytte den fornybare energien i vinden – aktivt og passivt. Plasserer man turbinene optimalt, kan bygning og bygningsform utnyttes aktivt for å optimalisere nytten av vindenergi. Passivt er det mulig med kontrollert luftinntak gjennom fasaden. Slik minimeres energibruken til til mekanisk ventilasjon.


Lite støy

Støytestene for Entra Eiendom ble gjort unna i oktober. Etter 14 dagers målinger, med opptil 9 sekundmeter vind, kunne støyforskerne slå fast at turbinene er veldig stille i drift.
–Vi hadde rundt 5 sekundmeter vind mens vi var til stede ved vindturbinene, men vi hørte dem knapt, forteller Tron Vedul Tronstad.

Nå vil SINTEF sørge for å komme i gang igjen med vindtestene så fort råd er.
Uansett om man tenker å integrere turbiner i bygg eller å installere dem i etterkant, vil det være helt sentralt å finne ut mer om vindhastigheten i byene.

Matthias Haase forteller hva de vil oppnå med målingene: Måle vindhastighet og strømproduksjon avhengig av vind og retning. Sammenligne målingene med lokal værstasjon for å avdekke avvik, og sammenligne med historiske data fra stasjonen for å kunne si noe generelt om forholdene over tid.