Til hovedinnhold

Høytrykksspyler kan rense oljesøl i havet

Høytrykksspyler kan rense oljesøl i havet

Publisert 2. september 2015
Oljesøl kan ryddes opp med en ny metode. Metoden kan vinne Europas største idékonkurranse for grønne løsninger på klimaproblemet.
Main intro image
Med ChemFree-teknologien satser Anette Andersen (f.v), Nina Heir og Karl Nevland på grønn teknologi for å rense opp i oljelekkasjer. Fredag konkurrerer de i den europeiske finalen Climate LaunchPad. Foto: Idun Haugan/NTNU

GRÜNDERE: Oppstartsbedriften ChemFree hadde onsdag speed-date med kronprinsparet under åpningen av NTNUs nye senter for studentinnovasjon. Fredag deltar de i den europeiske finalen i Climate LaunchPad, med sin miljøvennlige løsning for å rydde opp i oljesøl i havet.

NTNU har mange gründer- og innovasjonsmiljøer, og nå samles de studentdrevne miljøene Start, Spark og NTNUs Entreprenørskole under ett tak. Senter for studentinnovasjon, som kronprinsesse Mette-Marit åpner i dag, skal styrke innovasjonsmiljøet ved NTNU.

ChemFree er en av åtte studentbedrifter som får presentere seg for kronprinsparet. I løpet av 120 sekunder skal Nina Heir forklare kronprinsparet hva ChemFree er og hvordan de skal kommersialisere teknologien.

– Det er kort tid å presentere en teknologi og en forretningside på, men det er gøy og utfordrende, sier Nina Heir.

– Det er bra at innovasjons- og entreprenørskapsmiljøet ved NTNU nå får mer tyngde og blir større. Jeg har tro på å samle og styrke miljøet, slik at mange flinke og kreative hoder får bedre mulighet til å spille hverandre gode, sier Heir og legger til:

– Det er viktigere enn noen gang at vi har fokus på bærekraft og miljøvennlige løsninger. Entreprenørskap og innovasjon fra studentmiljøene er også viktig slik at Norge kan bidra best mulig til en bærekraftig utvikling globalt.

Lager sin egen arbeidsplass

Nina Heir er en av tre entreprenørskapstudenter som jobber med etableringen av ChemFree. Trioen har gått tre år ved ulike linjer ved NTNU, og startet på det toårige masterstudiet NTNUs Entreprenørskole for ett år siden. De har som mål at selskapet ChemFree skal være arbeidsplassen når de er ferdige med masterstudiet. Og de er på god vei.

– Vi utfyller hverandre med våre ulike fagkompetanser, sier Karl Nevland.

ChemFree er en ny og miljøvennlig teknologi for å rydde opp marine oljesøl. Kort fortalt handler teknologien om å bryte ned olje som ligger på havoverflaten ved hjelp av sjøvann med høyt trykk. Man kan se for seg en gigantisk høytrykksspyler. Metoden dispergerer oljesølet til så små dråper at naturlige bakterier i havet klarer å bryte ned oljepartiklene relativt raskt.

Opphavsmannen til ideen er Stein Erik Sørstrøm som jobber i SINTEF, hvor teknologien er utviklet. ChemFree er patentert, og rettighetene overføres fra SINTEF TTO (SINTEFs selskap for kommersialisering) til bedriften så snart den er oppe og går. Nå jobber de tre studentene fra Entreprenørskolen ved NTNU med å få teknologien ut i markedet.

Grønne gründere kjemper om europeisk finaleplass

Gjennom arbeidet med ChemFree har studentene vunnet flere priser allerede. I den internasjonale finalen i Green Challenge i København tidligere i sommer, vant de prisen for beste internasjonale bidrag og for beste masterprosjekt.

I den norske Climate LaunchPad-finalen som ble arrangert ved NTNU i mai, var de en av tre finalister. Det var finaleplassen som åpnet døra inn til den europeiske finalen i Climate LaunchPad, som er Europas største idékonkurranse for grønne løsninger på klimaproblemet.

Fra laboratoriet til fullskala prototype

Under Climate LaunchPad konkurrerer de mot 84 andre innovative grønne gründer-bedrifter fra hele Europa. De ti beste ideene får tilgang til Climate-KIC Accelerator, en 18 måneder lang akselerator med mulighet for opptil 95 000 Euro i finansiering over tre perioder.

De tre som når opp til pallplass, vinner i tillegg en pengepremie på henholdsvis 10 000, 5000 og 2500 euro.

– Disse pengebeløpene er gull verdt for en oppstartsbedrift. Tidligere har vi fått midler fra Spark og Trønderenergi. Det er verdifullt å ha råd til å reise ut og snakke med potensielle kunder for ChemFree, og kan være avgjørende når man står ved en milepæl i oppstartsfasen, sier Heir.

Og det gjør ChemFree. De har fått gode resultater under laboratorietester av teknologien. Neste steg er å teste teknologien i fullskala med en prototype som er under utvikling. Testene gjennomføres i løpet av høsten.

Metoden sparer miljøet

Oljeutslipp på havet skjer hele tiden, verden over. Vi hører mest om de store katastrofene, men bare i Norge var det omlag 40 episoder med marine oljesøl i løpet av fjoråret.

Vanlige metoder som brukes i dag, er basert på kjemikalier. Kjemikaliene dispergerer oljen til små partikler som naturlige bakterier i havet kan bryte ned. Forskning på denne prosessen tyder på at kjemikaliene kan hindre eller forsinke nedbrytningsprosessen. Et minus med denne metoden er også at den tilfører økosystemet i havet kjemikalier.

– Vi vet ikke nok om hvordan kjemikaliene påvirker det mikrobielle miljøet i havet, og det er også diskusjoner om kjemikaliene hindrer bakteriene i å bryte ned oljepartiklene helt, sier Anette Andersen i ChemFree, som har bakgrunn i bioteknologistudier.

ChemFree er nettopp som navnet tilsier, fri for kjemkalier. Sjøvannet sprøytes på oljesølet med så stor kraft at oljen dispergerer oljepartiklene. Tester i lab viser av Chemfree-teknologien gjør at størrelsen på oljepartiklene blir mindre enn ved påføring av kjemikalier, og dermed lettere kan brytes ned av naturens eget bakterie-renovasjonsvesen.

Internasjonal bransje

Som en del av entreprenørskapsstudiene har Nina Heir og Karl Nevland tilbrakt tre måneder ved Boston University som NTNUs Entreprenørskole har et samarbeid med. Her har de etablert viktige kontakter innenfor oljevernbransjen blant annet i USA og Canada.

– Vi skal inn i en internasjonal bransje, og det er viktig å etablere god kontakt med våre fremtidige kunder på et tidlig stadium. Gjennom arbeidet i Boston har vi kommet et godt steg videre, og vi krysser fingrene for at det gir uttelling under Climate LaunchPad-finalen fredag, sier de.

De vil møte mange sterke konkurrenter i den europeiske finalen fredag, blant annet en spinn-off fra Entreprenørskolen ved NTNU, One Earh Designs, tidligere Morpho Solar. De står bak et varmebatteri basert på solenergi. Batteriet kan lagre solenergi og gjør det dermed mulig å lage mat etter at sola har gått ned. I land med lite tilgang til energi, på grunn av manglende utbygd offentlig el-kraft-forsyning eller mangel på ved, vil solenergi-batteriet kunne utgjøre en stor forskjell. Batteriet kan brukes i både solgriller, solkokere og solovner.

Resultatet fra den europeiske finalen i Climate LaunchPad, som finner sted i Amsterdam, blir offentliggjort fredag kveld.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF