Til hovedinnhold

Vil kulturarven tåle monsterregn?

Vil kulturarven tåle monsterregn?

Publisert 24. november 2015

Med en gammel bygård fra 1800-tallet på Grünerløkka som case, leter forskerne etter tiltak for verneverdige bygg. Hvordan tette, isolere og forebygge mot klimaet framover?

Innlegget Vil kulturarven tåle monsterregn? dukket først opp på Gemini.no.

Main intro image
Når verneverdige bygg skal klimatilpasses og energieffektiviseres, kreves det spesielle løsninger for å unngå skader og tap av verneverdier. På denne bygården på Grünerløkka er fasaden fredet. Foto: NIKU.

– Opp mot 80 prosent av dagens bygninger vil stå fram til 2050. Mange av fremtidens bygninger er derfor allerede bygget, og mange bygg som er reist før 1900, er definerte som verneverdige. Om disse skal klimatilpasses og energieffektiviseres, må det være tilpassede løsninger for å unngå skader og tap av verneverdier, sier Cecilie Flyen ved SINTEF. –Men små tiltak hjelper. Rens av takrenner og å lede nedløpsvann bort fra bygningskroppen, hindrer for eksempel fuktbelastning på bygningene.

Klimamøtet i Paris

Nesten 200 regjeringer møtes i desember i Paris med mål å undertegne en global klimaavtale som skal begrense klodens oppvarming til 2 grader.

NTNU og SINTEF forsker på klima fra mange vinkler. Blant annet bidrar vi med å utvikle teknologier som kan hjelpe til å redusere verdens utslipp. I tiden framover vil du på Gemini.no finne ekstra mange artikler om klima.

Forskere fra SINTEF og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) definerer nå en rekke forslag til tiltak som kan brukes for norske, verneverdige bygg, og i tillegg ha relevans i annen eksisterende bygningsmasse.

Vann og fuktskader

SINTEF samarbeider med NIKU som har gjort bygningsmessige undersøkelser i bygården på Grünerløkka. Gården er en del av et større fredningsområde, kalt Birkelunden.

– Dette er et helhetlig boligområde fra 1800-tallet som fortsatt er intakt, forteller forskerkollega Åsne Lund Godbolt. –Området er komplett med park, kirke, beboelse og næring.

Mesteparten av Grünerløkka står på leirgrunn. Da bygningene ble reist, måtte det derfor først lages tømmerflåter under bygningsfundamentene for å stabilisere grunnen.

De opprinnelie vinduene er å finne i oppgangen i bygget.

De opprinnelige vinduene er å finne i trappeoppgangen i bygget, og er typiske  for slike murgårdsbygg. Foto: NIKU.

 

–Den største utfordringen er dermed vann i kjeller og bakgård, supplerer Flyen. –Da forskere fra NIKU åpnet en luke i kjeller så de rett ned på vann. Det er vannpress på grunnmur og fuktproblemer i bakgården. Den store fuktbelastning er knyttet til nedløpsrør fra tak og vann som spruter opp mot muren, og oppsug av vann fra grunnen. Is og vann utvider igjen muren som sprekker opp.

Vann i kjeller byr på utfordringer, i følge forskerne. I dette spesielle caset er det slik at om man gjør endringer i dreneringen for å få vann unna kjelleren, kan man risikere at også fuktforholdene lenger ned i grunnen påvirkes. Siden tømmerflåtene under er avhengige av å være dekket av vann, kan disse råtne.

Ikke skiftes ut, men repareres

Informasjon om tilstanden i bygget skal formidles videre til beboerne i bygården. De har allerede vært gjennom en intervjurunde med forskerne.
Bygården har små leiligheter som gjerne er førstegangsleiligheter for unge folk og studenter. Beboerne er ofte miljøbevisste og interesserte, men har lav investerings-vilje/mulighet. De ser ofte verneverdigheten som en begrensning og et problem.

-Hva kan de foreta seg som hjelper?

–  Å lære seg å se og registrere mulig skadeområder er viktig. Om fuktskader f.eks. ikke oppdages og dermed får utvikle seg, kan bygningen bli mer sårbar for klimapåvirkninger. Og med enda mer ventet nedbør, øker sårbarheten.

– Hva er det de ikke har lov å gjøre i bygget?

Gamle vindu i et verneverdig bygg, kan ikke skiftes. Men de kan tettes, isoleres og repareres. Foto: NIKU.

Eldre toramsvindu i bygården. Gamle vindu i et verneverdig bygg, kan ikke skiftes. Men de kan tettes, isoleres og repareres. Foto: NIKU.

– De kan ikke etterisolere vegger utvendig eller bytte vinduer uten tillatelse siden fasaden er fredet. Men de kan tette, isolere og reparere vinduene. Vinduene har vært byttet mange ganger tidligere, og de som finnes nå, er av dårlig kvalitet og ganske ulike. De opprinnelige vinduene befinner seg i hovedsakelig i trappeoppgangen.

Det er bvanlig med store fuktbelastninger på grunn av nedløpsrør fra tak som får vannet til å sprute opp mot muren,. Foto: NIKU

Det er vanlig med store fuktbelastninger på grunn av nedløpsrør fra tak som får vannet til å sprute opp mot muren. Foto: NIKU

Enova-tiltak fungerer dårlig

Et funn er at flere Enova-tiltak fungerer dårlig for verneverdige bygg. Selskapet gir blant annet tilskudd til etterisolering og utskifting av vinduer, men ettersom fasaden er vernet, er dette ikke en god løsning.

Et bytte kan også forårsake endringer som er skadelige for byggene og den tekniske standarden på bygget. Gamle hus er for eksempel bygd for å kunne puste. Bruk av nye materialer, som for eksempel plast og andre tette materialer, stenger ofte fukt inne.

Riktig type puss er viktig i verneverdige bygg.
– Feil type puss kan ødelegge gammel mørtel og tegl, og gjøre overflaten for stiv og for tett, opplyser Flyen. Hun forteller at de har fått en masterstudent inn i prosjektet som skal se på inneklima, energimålinger og bokvalitet i to leiligheter. Det vil tilføre prosjektet stor verdi.

Takknemlig

Forskerne er takknemlige for å ha fått tilgang til bygget på Grünerløkka, fått komme inn i trappeoppganger og kjellere og sett på skader.

FAKTA:

  • CulClim-prosjektet 2014-2017– er del av programmet ”Folkets klimaforskning” under KLIMAFORSK hos Norges forskningsråd.
  • CulClim handler om å finne tiltak for klimatilpasning og energieffektivisering som brukerne selv mener er relevante - og som ivaretar verneverdier.
  • CulClim er et tredelt prosjekt med
    -ekspertintervju rundt hvordan myndighetene (Plan- og bygningsmyndigheter, Byantikvar, Riksantikvar, Enova) forholder seg til problemstillingen og caset
    - antikvarisk-tekniske tilstandsanalyser
    - gruppeintervjuer og spørreundersøkelser av beboerne for å sikre dialog underveis i prosjektet og for å fange opp brukernes behov

– Det er uhyre verdifullt, og setter oss i stand til å beskrive generelle tiltak, sier Åsne Lund Godbolt. –Det er også opplysende for beboerne at de er bevisst at de bor i et spesielt bygg. Spesielt dette med å registrere små skader slik at de ikke får utvikle seg videre. Mange små skader viser seg nemlig å gi stor belastning i gamle hus.

Samtlige tiltak for verneverdige bygg fra forskerne, vil komme i sluttrapporten i løpet av 2017.

 

Innlegget Vil kulturarven tåle monsterregn? dukket først opp på Gemini.no.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF