Til hovedinnhold
Norsk English

Røtter i fiskerinasjonen Norge

Den norskutviklede teknologien som nå varmer japanernes tappevann – og kutter CO2-utslippene i solens rike – ble født i et fagmiljø ved SINTEF/NTNU som er nært knyttet til fiskerinasjonen Norges historie.

Professor Gustav Lorentzen, som døde i 1995. var far til løsningen bak CO2-varmepumpene som nå går sin seiersgang i Japan. Foto: Jens Søraa.

Avdøde professor Gustav Lorentzen ved det daværende NTH, er mannen bak det teknologiske gjennombruddet som har muliggjort de japanske CO2-varmeumpene.

Lorentzen preget utviklingen av fagområdet kuldeteknikk internasjonalt etter andre verdenskrig.

Oppbygging av ny fiskeindustri
Fra 1942 til -51 var han ansatt ved Fiskeridirektoratet i Bergen som avdelingsingeniør og senere maskinteknisk overingeniør. Der fikk Lorentzen en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av oppbyggingen av en ny fiskeindustri i Norge etter krigen.


Til nyopprettet institutt

Lorentzen ble utnevnt til professor i kjøleteknikk ved NTH høsten 1951.

Da han kom til Trondheim ved årsskiftet 1951/52 for å bygge opp aktiviteten ved det nyopprettede Institutt for kjøleteknikk, stod han overfor en formidabel oppgave. Staben som stod til disposisjon for den nye professor, var én vitenskapelig assistent, én forskningsassistent og en halv kontorassistent!


Størst i vesten

I dag teller det integrerte NTNU/SINTEF-miljøet innen fagområdet kuldeteknikk bortimot 100 mennesker. Dette er faktisk det største frittstående kuldetekniske forsknings- og utdanningsmiljø i den vestlige verden, og det finnes flere årsaker til dette.

En årsak er at kuldeteknikk var og er en nøkkelteknologi for Norge, spesielt for vår fiskerinæring. En annen og avgjørende årsak var at nettopp Lorentzen valgte å sette hele sin arbeids- og skaperkraft inn på dette fagområdet.

Kilde: Norsk biografisk leksikon, artikkel av professor Arne M. Bredesen, NTNU.