Til hovedinnhold

Været ødelegger for satellittsignaler i nord

Været ødelegger for satellittsignaler i nord

Publisert 24. september 2013
I to år skal forskere samle inn meteorologiske data fra Svalbard i nord til Nittedal i sør. Målet er å finne ut hvor mye satellittsignaler hemmes av regn, lufttrykk og andre meteorologiske forhold.
Main intro image
Det er spesielt regnintensitet som er viktig, men også luftfuktighet og lufttrykk har betydning. Foto: Morguefile.

De meteorologiske dataene som samles inn skal bli brukt til å oppdatere den statistiske informasjonen som finnes i dag, og vil bli åpne for alle.  Dette vil være interessant for de som lager satellittsystemer og de som lager bakkemottakere.

FAKTA

  • Kommunikasjonssystemer i nord utgjør en viktig infrastruktur for all aktivitet i nord. Systemene er kjernen i alt fra sikkerhet til effektivitet, logistikk og generell drift.
  • Satellittprosjektet Ka-band Radio Characterisation for Satcom Services in Arctic and High      Latitude Regions finansieres av ESA og skal gå til desember 2016.
  • Telenor er prosjektleder. FFI, UNIK, FLO og SINTEF er øvrige prosjektdeltagere.
  • Prosjektgruppen skal samle inn meteorologiske data fra fem steder.

Store båndbredder- høye frekvenser

Bredbåndskommunikasjon i nord vil bli viktigere i årene som kommer på grunn av økt aktivitet rundt skipsfart og oljevirksomhet. I dette området er satellittkommunikasjon ofte eneste mulighet for å kommunisere siden man befinner seg utenfor dekningsområdet til bakkebaserte kommunikasjonssystemer

Men bredbåndskommunikasjon krever store båndbredder – som igjen fordrer høye frekvenser. Og signaler på høye frekvenser viser seg å være mer påvirket av regn og andre meteorologiske forhold enn signaler på lavere frekvenser.

De fleste satellittene sirkler rundt ekvatorlinja. Signalene vil bli utilgjengelige jo lenger nord man kommer, fordi vinkelen mellom mottakersystem og satellitt blir for liten.  Ill: Knut Gangåssæter

De fleste satellittene sirkler rundt ekvatorlinja. Signalene vil bli utilgjengelige jo lenger nord man kommer, fordi vinkelen mellom mottakersystem og satellitt blir for liten. Ill: Knut Gangåssæter


Signalene hemmes av atmosfæren

På oppdrag fra ESA samarbeider SINTEF IKT med Telenor, Forsvarets forskningsinstitutt, Universitetssenteret på Kjeller og Forsvarets Logistikkorganisasjon om å samle inn meteorologiske data, finne ut hvor mye signalene dempes og hvordan de vil variere.
–Prosjektet skal gå over en toårsperiode, og de fem målestasjonene er plassert ved Isfjord Radio på Svalbard, Vadsø, Røst, Eggemoen og Nittedal, forteller Jan Erik Håkegård ved SINTEF IKT.

–Hvilke meteorologiske data skal dere måle?

–Det er spesielt regnintensitet som er viktig, men luftfuktighet og lufttrykk har også betydning. Ut fra dataene vil vi kunne forutsi når satellittsignalene vil være for dårlige i ulike områder.
Årsaken til at vind og vær hemmer satellittsignaler, er at satellittene som benyttes, står lavt på himmelen for mottakere langt mot nord. Det betyr at signalet må gå gjennom mye atmosfære.

Snevre inn gapet

Håkegård forteller at arbeidet med å samle inn data skyldes at dagens statistiske data for områdene i nord, er mangelfulle og delvis feilaktige.

–For eksempel er regnintensiteten mindre ved norskekysten enn det tidligere regnkart skulle tilsi. Også modellene som viser sammenhengen mellom værforhold og demping av signal, har svakheter, spesielt når satellittene står lavt på himmelen, sier han.

–Men kan man få til bedre systemer ved å ha mer informasjon om værforholdene?

–Ja, man kan designe systemene annerledes. Det finnes områder der det teoretisk sett burde være mulig å få til satellittkommunikasjon, men der brukerne opplever tjenestekvaliteten som for dårlig. Det er her man må prøve å få til så bra ytelse på systemene som det er fysisk mulig, og på det viset innsnevre gapet. Jo mer aktiviteten vil øke i nordområdene, dess viktigere blir det å få dette til, mener Jan Erik Håkegård på SINTEF.

Denne saken er hentet fra Gemini.no - Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF